I følge mange forskere har vi mellom 20 og 50 år på oss til å forandre vår energibruk og vårt økonomiske system. Kanskje også måten vi lever på. Mer er vi kapable til å forandre oss? Hva kan vi vanlige mennesker gjøre? Og er politikerne tøffe nok til å ta de beslutninger som trengs? Hvis ikke – hvilken verden kommer dagens barn til å vokse opp til?
Den siste delen av Planeten tar blant annet opp Kyoto-avtalen som ble undertegnet i 1997. Den er et kompromiss som innebører at utslippene i år 2012 skal være minst fire prosent lavere enn de var i 1990.
– Det som kreves er et kutt på 70 prosent, noe som krever en betydelig forandring av samfunnet. Det berører vår livsstil og påvirker sterkt vårt konsum og produksjon verden over. Og det målet er veldgi vanskelig å nå, mener Jill Jäger, senior research scientist på Sustainable European Research Institute (SERI) i Wien.
Vi møter blant annet Hugh Sawyer som jobber på auksjonshuset Sotheby i London. Han har sagt opp leiligheten sin, i prinsippet kvittet seg med alle eiendeler foruten hva han får plass til i en ryggsekk og bor i skogen.
'
– Rent hypotetisk tror jag det er mulig for mennesker som bor i store byer å leve i harmoni med naturen, problemet er bare at mange ikke har kommet på hvordan det er mulig enda, mener Sawyer. Jeg håper at folk skal se hva jeg gjør, kanskje le litt før de begynner å sette spørsmålstegn ved sin egen livsstil, fortsetter han.
– Hva vi må gjøre – vi må ikke gjøre noenting. Det finnes ikke noe må – det finnes bare valg og konsekvenser, mener Mathis Wackernagel, en av grunnleggerne bak konseptet økologisk fotavtrykk og leder for Global Footprint Network.
