Professor Kalevi Mattila viser gjerne rundt i det som i 1834 var universitetes nye stolthet. Her kartla finnene sin tilmålte del av himmelhvelvingen i det store internasjonale samarbeidet som måtte til når ”Himmelkartet” skulle tegnes. En prektig bygning ble satt opp på en høyde nede ved havnen. Det var også en hensiktsmessig beliggenhet med tanke på at en av astronomenes arbeidsoppgaver var å gi skipene riktig tid før de la fra kai.
I denne flaggstangen på toppen av sentraltårnet ble det heist en svart sekk. Nøyaktig klokken tolv hver dag ble sekken firt slik at skipene kunne stille sine kronometre
I hagen ved siden av observatoriet ble det mot slutten av 18-hundretallet bygget et frittsående telskop. Det var tilpasset den nye tids mulighet til å ta fotografiske bilder av stjernehimmelen...
...noe som krevde at teleskopet fikk et fullstendig vibrasjonsfritt fundament. Noe som betød at selve optikken ble plassert på et tårn i tårnet, fundamendert på fjell...
...I tillegg stod det på tjukke gummiforinger.
Teleskop og kuppel kan sveives rundt 360 grader.
Meridianhallen med de takhøye lukene. (lukket på bildet)
Verdt å vite, NRK P2, torsdag 9. mars 2006