I dyphavet finnes en spesiell form for is som kalles hydrater. Hydrater dannes under svært høye trykk og lave temperaturer og kjennetegnes ved at inne i isen er det naturgass som for eksempel metan. Denne gassen vil stadig flere aktører utvinne.
Enorme energimengder
- Forskere regner med at hydratmengdene er enorme, kanskje like store som alle fossile energiressurser i verden sammenlagt , kull inkludert, forteller professor Arne Graue ved Universitetet i Bergen
Målet er å utvinne metanet og bruke det i gasskraftverk. Det er imidlertid litt av en utfordring, blant annet fordi forekomster av hydrater ligger spredt. Norske forekomster er ennå ikke kartlagt, men både Japan, Canada og India har funnet store mengder i sine havområder.
Klimatrussel
Det finnes de som er skeptiske til den nye energikilden. Metan er en særdeles kraftig drivhusgass; omtrent 25 ganger mer effektiv som «bidragsyter» til drivhuseffekten enn CO2.
Forskningsdirektør Knut Alfsen ved CICERO senter for klimaforskning mener at utvinning av hydrater er en risikosport. Klarer en å forbrenne gassen kontrollert vil "bare" CO2 bli avfallsprodukt. Det Alfsen frykter mest er at uforbrent metangass forsvinner rett opp i atmosfæren når hydratlagrene forstyrres. Da kan vi virkelig få problemer siden gassen har så stor klimaeffekt.
Stadig større interesse
En av de største utfordringene i dag er å finne en metode som gjør det lønnsomt å utvinne metan fra gasshydrater. Forskere i Norge ligger langt framme i dette arbeidet:
Professor Arne Graue ved Universitetet i Bergen har utviklet en metode der metanhydrater eksponeres for CO2. Resultat blir at den ene drivhusgassen byttes ut med den andre. En lagrer med andre ord CO2 på en stabil måte samtidig som metangassen frigjøres. Knut Alfsen mener på sin side det er lite sannsynlig at man kan utvinne metan fra gasshydrater og samtidig få et CO2 regnskap som går i null – det blir i så fall veldig dyrt.