Siden 2007 har forskere fanget opp over 50 raske radioglimt – fast radio burst – ved hjelp av et observatorium i Australia.
I 2017 ble radiobølger sporet tilbake til en galakse som ligger 2,4 milliarder lysår unna jorden.
Denne gangen har forskerne ved Swinburn University of Technology i Australia oppdaget en radiobølge som kommer fra en galakse med navn «ESO 601-G036».
Den ligger 120 millioner lysår unna oss.
– Det er 20 ganger nærmere enn det man har sett tidligere. Dette er jo spennende i og med at den gir oss litt større forhåpninger om å kunne finne ut hva disse raske radiosignalene kommer av, sier astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen.
Oppdaget uvanlig nær jorda
For å forstå hvordan forskerne kan regne ut hvor en radiobølge kommer fra, må vi først forstå reisen den har vært med på.
Radiobølger beveger seg gjennom verdensrommet med lysets hastighet. Mellom galaksene finnes det små partikler, og noen av partiklene er elektroner.
Når en radiobølge passerer et område med elektroner, vil de lange radiobølgene bli bremset litt mer enn de korte. Så når radiobølgene treffer et radioteleskop her på jorda, vil de lengste radiobølgene komme litt etter de korte bølgene.
Hvor mye forsinkelse det er i de lange bølgene forteller oss hvor mye verdensrom bølgene har passert gjennom, og dermed kan vi regne ut avstanden til kilden.
– Derfor har vi lenge visst at de korte radioglimtene har kommet fra langt utenfor vår egen galakse, og at det må være noen ganske heftige fenomener som danner dem.
Utenomjordisk sivilisasjon?
Forskningsrapporten som er publisert i Nature gir ingen svar på hva som forårsaker radiobølgene.
– Selvfølgelig er det foreslått at dette kan være signaler fra en utenomjordisk sivilisasjon, men det er en lite troverdig teori, sier Riiser Kristiansen.
Ifølge astrofysikeren er det mer sannsynlig at svarte hull og nøytronstjerner forårsaker radiobølger, enn romvesen som prøver å sende oss beskjeder.
– Det kan hende at det er flere ulike mekanismer som danner de forskjellige korte radioglimtene, men at de har noe å gjøre med nøytronstjerner eller svarte hull er nok mer sannsynlig.
- Les også:
Kosmisk isfisking
Nå overvåkes galaksen, «ESO 601-G036», i håp om at den slipper fra seg korte radioglimt.
Elisabeth Mahony Australia’s national science institute, CSIRO, følger med for å få en klarhet i hvor i galaksen radiobølgene blir laget.
– Da kan vi faktisk løse mysteriet om hva som forårsaker disse radioutbruddene, sier hun til New Scientist.
Ifølge Riiser Kristiansen vil det være et steg i riktig retning for å forstå radiobølgene.
– Så nå bedriver de kosmisk isfisking i Australia. De sitter der tålmodig og stirrer og stirrer i håp om å få napp, spente på hva det i så fall vil være som napper, avslutter Riiser Kristiansen.