Anbefaler mørketerapi i behandling av psykisk sykdom

– Det tok ikke mer enn to-tre minutter fra jeg tok på brillene til jeg merket at hele verden dempet seg, sier Tuva Maria Martinussen.

Hun har hatt bipolar lidelse i seks år og har levd med de depressive og maniske periodene. Noen lange og tunge i dypet, andre høyt der oppe i intens oppstemthet.

For henne har et par oransje briller hjulpet henne med å håndtere manien. I dag er hun fulltidstudent, i fast forhold og med omsorg for barn.

– Jeg er overbevist om at lyset påvirker lidelsen min, forteller hun.

Anbefaler mørketerapi mot mani

Brillene hun har brukt er en av flere metoder innen kronoterapi. Dette er en samlebetegnelse på behandlinger der blant annet lys, mørke og våkenhet benyttes i behandling av psykisk sykdom.

Den internasjonale foreningen for bipolare lidelser, ISBD, kommer nå med en klar anbefaling om å bruke slike metoder i behandling av bipolar lidelse.

Anbefalingen kommer etter at en stor forskergruppe har gjennomgått forskning innen feltet.

– Alt som ble gjennomgått pekte i samme retning. Det vi så var veldig oppløftende, sier Håvard Kallestad.

Han er psykologspesialist ved St. Olav hospital i Trondheim og er en av 27 forskere fra ulike land som står bak rapporten.

Behandling med lys og mørke påvirker pasientens døgnrytme og har vist seg å være effektiv, enkel og hurtigvirkende. Og ikke minst – den er medikamentfri.

På samme måte som lysterapi på morgenen kan være effektivt mot depresjon, kan mørket dempe mani.

– Mange synes kanskje det høres rart ut. Det er nesten for godt til å være sant. Men vi ser at det virker for mange, sier Håvard Kallestad.

Oransje briller

En av studiene ekspertgruppa så på er norsk, og er ledet av overlege Tone Elise Gjøtterud Henriksen ved Valen Sjukehus i Helse Fonna.

Studien hennes fra 2016 viste at ved å bruke oransje briller for å stenge ute de blå delene av fargespekteret i lys, så ble periodene med mani hos pasienter med bipolar lidelse, kortere og mildere.

– På gruppenivå så vi at behandlingen ga effekt etter tre dager, noe som er veldig raskt i forhold til andre studier der de har sett på medikamentell behandling, sier hun.

Det blå lyset

Henriksen forteller at mennesker med bipolar lidelse ser ut til å være ekstra sårbare for mye blått lys.

Alt hvitt lys inneholder mye blått. Vi har det i dagslys og ikke minst i små og store skjermer.

Dette lyset ser ut til å påvirke døgnrytmen vår og gjør oss våkne og aktive.

– Det ser ut til at blått lys holder i gang den maniske episoden, sier hun.

I hennes studie gikk pasientene med de oransje brillene fra klokken seks på kvelden. Ved å blokkere det blå lyset ble hjernen lurt inn i mørket, og fikk slik hjelp til å roe ned.

Et akuttsenter uten blått lys

Studien til Henriksen ble gjort med kun 23 personer, men de oppsiktsvekkende resultatene gjorde at studien fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Flere miljøer tok i bruk de oransje brillene.

Ved St. Olav Hospitals psykiatriske avdeling på Østmarka i Trondheim, har de også tatt Henriksens funn et skritt videre.

I det nye akuttsenteret, som ble åpnet høsten 2017, har de sikret seg mulighet til å ta bort blått lys i hele avdelingen ved hjelp av filtre i lys og på vinduer.

– Vi bruker brillene, både i behandling av pasienter med psykiske lidelser og pasienter med døgnrytmeforstyrrelser, sier Håvard Kallestad ved Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim.

De vil nå undersøke om blåblokkering har effekt på andre psykiske lidelser.

Kallestad håper den internasjonale anbefalingen gjør at flere behandlere vil ta i bruk slike terapier.

– Det er alltid behov for mer forskning på dette, men vi vet allerede nok til at vi kan si at dette bør kunne brukes, sier Kallestad.

– Og det betyr også at slike metoder nok bør bli inkludert i våre nasjonale retningslinjer for behandling av bipolar lidelse. De sier lite om dette i dag, sier Henriksen.

Helsedirektoratet har foreløpig ikke planlagt å endre sine retningslinjer.

– Ved en eventuell revidering vil det være naturlig å gjøre et kunnskapssøk på aktuell behandling, og kronoterapi kan være en del av det, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu.

Tre år etter

For Tuva Maria Martinussen har brillene og deltagelsen i Henriksens forskningsprosjekt hjulpet henne på flere måter.

De oransje brillene bruker hun ikke så mye lenger. Hun fått kontroll på sykdommen og ikke minst har hun lært mer om hva lyset gjør med henne.

Hun understreker at brillene alene ikke er en quickfix. For henne har de hatt god effekt sammen med annen type behandling.

– Jeg har blitt mer bevisst hvordan lys påvirker meg i hverdagen og hvordan jeg selv kan regulere det blå lyset. Dette har bidratt til at jeg har greid å holde meg friskere, sier Tuva.