– Vi får frivillige inn, og vi infiserer dem med virus, forteller Dr. Rob Lambkin-Williams ved FluCamp i London.
Siden 2001 har over 2000 frivillige bidratt i kliniske studier ved FluCamp. Det moderne forskningssenteret ble opprettet for å utvikle behandlinger mot forkjølelse og influensa. Der andre forskningsmiljøer benytter dyremodeller i sin forskning, er FluCamps viktigste verktøy personer som frivillig lar seg infisere.
Friske prøvekaniner
– Vi trenger friske deltagere, forteller Lambkin-Williams til BBC i en TV-dokumentar.
Full helsesjekk skal sikre FluCamp friske kvalifiserte deltagere. For de som egner seg, venter 10-14 dager i karantene. Isolert på enerom, med TV og Playstation, skal de infiseres, overvåkes og studeres av forskerteamet.
Deltagerne gir forskerne muligheter til å studere spredning av virus, effekten virus har på oss mennesker, og effekten medisiner kan ha.
- Se Schrödinger spesial: «Sannheten om hverdagsmedisinen»
Gode penger
Selskapet bak FluCamp, hVivo, profilerer seg gjennom bruk av mennesker i sine studier. De tilbyr deltagerne mellom 2000 og 3675 pund for jobben. Dette tilsvarer ca. 25.000 - 45.000 norske kroner, en sum som utfordrer etiske prinsipper vi har knyttet til forskning her hjemme.
Sekretariatleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, Jacob Hølen, forteller at det ikke er noe i norsk regelverk som hindrer at deltagere får betaling. Men han viser til et viktig prinispp i Norge der penger ikke skal være den viktigste motivasjonen for å delta i forskning.
– Retningslinjene våre sier at du ikke skal betale slik at folk er villige til å delta i noe de ikke ville gjort uten penger. Det kan true frivilligheten ved samtykket, sier Hølen.
Her i Norge er det tradisjon for å kompensere for tapt arbeidsfortjeneste, eller for eksempel gi et flakslodd, eller kinobillett.
Risiko
I følge FluCamp selv er arbeidet de gjør godkjent av britiske forskningsetiske komiteer, og deltagerne er godt informert om risikoen de tar ved å delta.
Uten å kommentere FluCamp spesielt, mener Jacob Hølen det er utfordringer ved slike studier.
– I alle medisinske prosjekter må man jo vurdere nytten av prosjektet opp mot belastning og risiko for deltagerne.
Hølen mener det også er viktig å se på kompetansen hos de som utøver forskningen, og om det er gode forskningsspørsmål.