NRK Meny
Normal

Hvorfor være alfahann når du i stedet kan være en «sneaky fucker»?

Det finnes noen arter der hannene later som om de er hunner for å snike seg til sex.

Tangkvabbe Lipophrys pholis

Hanner blant tangkabbefiskene kan endre både farge og oppførsel slik at de ser ut hunner. Målet med imitasjonen er å snike seg til sex.

Foto: Gilles San Martin, Gilles San Martin / Wikimedia commons

Se for deg at du er en storlaks, den største ruggen i elva. Du og dama di har funnet elvas beste gyteplass og du forsvarer henne med alt du har. Enhver rival som lurer seg innpå jages brutalt vekk, mens hunnen kurtiseres etter alle kunstens regler. Hunnlaksen legger rogn ned i en gytegrop, og du er i ferd med å sprøyte melke – altså fiskesæd – utover eggene. Endelig skal du få lønn for strevet gjennom at genene dine føres videre. Det er da de kommer.

Ut fra ingenting strømmer en helt haug med knøttsmå laksehanner og sprøyter sin melke utover dine egg. Like fort som de har kommet forsvinner de igjen.

Ja – du gjettet det: Du har akkurat blitt utsatt for angrep fra en gjeng med sneaky fuckers.

– Dette er en strategi som finnes hos mange laksefisk, og forskerne kaller småfiskene for snikere. Det er umulig for storlaksen å bli kvitt de bitte små hannene som gjemmer seg rundt gyteplassen, forteller Trond Amundsen som er professor i adferdsbiologi ved NTNU.

Laks

Selv om storlaksen nok rekker å befrukte storparten av eggene selv, gir snikingen småhannene en sjanse til å befrukte en god del egg her og der.

Foto: Zalgon / Flickr

Styrke vs. Sniking

Hos svært mange dyrearter er det de største og sterkeste hannene som oftest får pare seg og dermed spredt sine genene sine videre. Både fordi de er i stand til å utkonkurrere motstanderne og fordi fysisk styrke appellerer til potensielle partnere. Hos en del dyr kan sjefs-hannene pare seg med mange hunner, og få veldig mange avkom.

I denne ukas episode av «Når kjemien stemmer» er det derfor guttenes fysikk og styrke som settes på prøve.

Se tredje episode av «Når kjemien stemmer» her.

Å være den mest dominerende er imidlertid få forunt. Derfor har hanner som ikke er like store og sterke hos mange arter utviklet alternative paringsstrategier som sørger for at de også får ført genene sine videre. Det er disse som i uformelle termer kalles for sneaky fuckers.

Trond Amundsen

Trond Amundsen er professor i biologi ved NTNU.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Ofte går snikingen ganske enkelt ut på å nytte sjansen når den dominerende hannen er opptatt med annet. Dette skjer for eksempel hos løver – der hunnene gjerne tar en hyrdestund med hanner lenger ned på rangstigen mens alfahannen er opptatt med annet.

– Dette er det gjerne hunnene som tar initiativ til. Det henger sammen med at hannløver ofte tar livet av avkom som ikke er deres eget for at hunnene skal komme raskere i brunst, forklarer Trond Amundsen.

– Det er derfor en fordel for hunnen at flest mulig av hannløvene tror at de han være faren.

En annen art som aktivt bedriver utroskap er jernspurven. Disse fuglene lever ofte i polyamorøse forhold – men en hunn og to hanner.

– Hannene i disse relasjonene slåss mye for å avgjøre hvem som er sjef og nestsjef. Mens de krangler stikker hunnen noen ganger av og parer seg med en tredje hann, siden hun ikke alltid liker den dominante hannen best, forteller Amundsen.

Jernspurv

For jernspurv-hunnen er det lurt å pare seg med så mange hanner som mulig, for da får hun hjelp av alle med ungestellet.

Foto: Pierre Alisse / Flickr

Imiterer hunnene

Den mest snedige formen for sniking er kanskje den tangkvabbefiskene bedriver. Hos disse fiskene later nemlig noen av hannene som de er hunner. De skifter farge og begynner å svømme som hunner. De responderer til og med på kurtise fra andre hanner.

– Målet med dette er å komme tett på territorielle hanner som har en hunn på besøk og skal til å pare seg. Hannen takker ikke nei til ekstra hunn å pare seg med, og lar seg lure til å slippe jukse-hunnen tett innpå når paringen skje, sier adferdsbiolog Trond Amundsen.

Det er da jukseren slår til og sprøyter sæd over eggene han også.

– Sånne luringer blir oftest jaget fort vekk, men da kan det være for seint. sier adferdsbiolog Trond Amundsen.