Det er flere måter å huske navn på, og hva som passer best er litt avhengig av hver enkelt situasjon. Men alle metodene har en ting til felles; du må følge med når folk presenterer seg. Gjenta gjerne navnet, og prøv å bruk det så flittig som mulig i konversasjonen som følger for å terpe på det.
Her og nå
Du ringer på hos en kamerat, og ei jente åpner. Hun heter Mari. Se for deg en marihøne i døra. Glemmer du navnet neste gang du møter henne, vet du hvor du skal lete: det første stedet du traff henne. Stedfesting er en meget god hukommelsesteknikk.
Kjendisfaktor
Ligner personen du hilser på, en kjendis? Det trenger ikke være en stor likhet, det er nok med en detalj. Hvis du hilser på Harald, og han ligner meget på Bjørn Borg – vel, Bjørn Borg spiller tennis, se for deg kong Harald på en tennisbane, hvor han vifter med racketen.
Neste gang du møter vedkommende, ser du at han ligner på Bjørn Borg. Du vet hvor du skal lete – på tennisbanen. Der ser du kong Harald. Denne tankerekka går utrolig fort, og du kan si ”hei, Harald”! Og imponere stort. Neste gang du møter Harald går dette ennå raskere, og snart husker du det intuitivt.
Handling
På treninga møter du en ny spiller, Tor. Se for deg at Tor vifter med en hammer. Tor med hammeren – den glemmer du ikke.
Brille-jens
Her bruker du særpreg i ansiktet til den du møter. Svanhild har luftig hår, se for deg en svane som lager reir i håret hennes. Stig har briller, se for deg en stige som går oppover nesetippen.
Felles for alle
Alt handler om å skape en assosiasjon. Hvis du hilser på Bent i skiløypa, tenk på Bente Skari. Du kommer helt sikkert ikke til å kalle ham for Bente neste gang, men Bent. Assosiasjonen trenger ikke være perfekt for å fungere, og det første du tenker på, er som regel det beste.
Copyright: Memo, Kagge forlag.