Hopp til innhold

Hvem plyndret Oseberghaugen?

Spørsmålet er fremdeles åpent, men nå har forskerne i hvert fall funnet ut når det skjedde. CT-skanning av spadene som røverne brukte for å grave seg inn til skattene viser nemlig at innbruddet på ha skjedd rundt 960.

Oseberghaugen
Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Hør Verdt å vite Spesial om den nyutviklede dateringsmetoden.

Arkeologene har til nå ikke visst når plyndringen skjedde. Det kunne ha vært temmelig raskt etter haugleggingen i 834. Nærmest som en del av gravritualet, men det kunne også ha skjedd så sent som i middelalderen.

Nå viser det seg at innbruddet skjedde i løpet av de nærmeste årene etter 953 og ”begivenheten” er altså en del av vår vikingtidshistorie.

Ivar Grydeland og Jan Bill (th)

Programleder Ivar Grydeland (til v) og professor Jan Bill med spadene som skal CT-skannes.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Det er professor Jan Bill ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, som sammen med Øistein Johnsen ved Norges geotekniske institutt har stått for det teknologiske gjennombruddet.

Dendrokronologi

Det er vitenskapen kalt dendrokronologi (dendro=tre) som ligger i bunnen. Metoden med å datere treverk ved å se på årringmønsteret ble utviklet av amerikaneren Andrew Elicott Douglass på begynnelsen av 19-hundretallet.

Kjerneprøve dendrokronologi
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Dersom du tar et stående 200 år gammelt tre og hulborer fra barken og inn til kjernen, får du ut en blyanttykk stav der antall årringer kan telles og på den måten si oss hvor gammelt treet er.

Terje Thun

Terje Thun fra Vitenskapsmuseet ved NTNU er Norges eneste ekpert på dendrokronologi.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Bredden på en årring er avhengig av sommertemperaturen det året slik at man over et visst antall år får et mønster som er helt unikt for den perioden og det området.

Dendrokronologikurver, sammenfall

Den rød kurven er fasiten, den grønne er årringtykkelsen i en prøve fra et gammelt loft. Ingen tvil om at Terje Thun her har datert prøven.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Tenk deg så at du tar en tilsvarende prøve av et tømmerhus som ble bygget for hundre år siden. Tømmeret er hugget i samme område og var 200 år gammelt da det ble hugget. Da vil mønsteret i de ytterste 100 årringene samsvare med mønsteret i de innerste 100 årringene på det treet som fremdeles står.

Jan Bill med spade fra Osebergplyndring

Professor Jan Bill med en av spadene som skal skannes.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

På den måten har forskerne bygget seg bakover og kartlagt regionale årringmønstre helt tilbake til tidlig vikingtid. Og det er samsvar med deler av disse kurvene som gjør at forskerne ofte kan aldersbestemme hus og gjenstander og dermed tidfeste hendinger for over tusen år siden.

Ikke-destruktiv metode

Metoden med CT-skanning av arkeologisk tre gjør at forskerne nå kan telle årringer uten at gjenstander må ødelegges. I akkurat dette tilfellet hadde ekspertene måttet sage innbruddsspadene tvers over der spaden er bredest. Noe de ikke har villet gjøre.

Industriell CT-skanner

Industriell CT-skanner

CT-skanneren på NGI er som et lite hus inne i den store hallen.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

-Ideen var opprinnelig å få dette til med en medisinsk skanner, sier professor Jan Bill. -Det ville gjøre at alle arkeologiske miljøer her i landet ville ha skanningsmulighet i rimelig nærhet. Det gikk ikke. Bildene ble ikke skarpe nok. Det ble de imidlertid når de brukte landets eneste industrielle CT-skanner som står i kjelleren på Norges Geotekniske institutt. Apparatet er nemlig konstruert for å ta tredimensjonale røntgenbilder av stein og ikke mykt menneskelig vev.

Var det Harald Blåtanns folk som stod bak plyndringen?

-Det er en av flere muligheter, sier professor Bill. På denne tiden, 130 år etter haugleggingen, reiste nemlig Harald Blåtann den berømte Gjellinge-steinen der han proklamerer at han nå er konge av både Danmark og Norge. Og det kan ha vært hans folk som stod bak den symboltunge handlingen. Uansett så er det ikke usannsynlig at plyndringen har en sammenheng med et maktskifte i Viken.