Det er forskere ved Kavli-instituttet ved NTNU som har påvist grensecellene. Gjennom 15 måneders arbeid har de gradvis avdekket disse cellene og funnet ut hvordan de arbeider. Nå publiseres arbeidet i det anerkjente forskningsmagasinet
.Grensecellen
Forsøkene er gjort med
- Vi har lenge antatt at det fantes slike celler i dette området i hjernen, men det er først nå vi bestemte oss for å undersøke grundigere, sier professor Edvard Moser ved
.
Kartet mer komplett
Fra før kjenner forskerne til tre celletyper som aktiviseres når vi går gjennom et landskap: stedsceller, retningsceller og gridceller. Mellom disse hjernecellene går det en jevn strøm av elektriske impulser som bygger opp et indre kart over der vi er. Med grensecellene er dette kartet enda mer komplett, sier Edvard Moser. - Geometri er svært viktig for å forankre det indre kartet, mye viktigere enn individuelle objekt som trær eller hus. Grensecellene formidler denne geometrien til andre celler i hjernekartet. Derfor har grensecellene økt vår forståelse av hvordan hjernen arbeider med det indre, mentale kartet, forteller Moser.
Både stipendiat Trygve Solstad (t.v.)og professor Edvard Moser er fornøyde med funnet av grenseceller i hjernen.
Foto: Eiliv Flakne/NRK"Hva blir det neste?"
Det er ikke første gang at arbeid ved Kavli-instituttet vekker internasjonal oppsikt. For tre år siden påviste ekteparet May-Britt og Edvard Moser
i den delen av hjernen som kalles . Gridcellen er hjernens koordinatsystem som forteller deg hvor langt og i hvilken retning du har gått. Funnet av grensecellen føyer seg dermed pent inn i rekken av studier fra instituttet. Jeffrey Taube, en nevroforsker ved Dartmouth College i New Hampshire i USA, venter spent.- "Mosers forskergruppe har gjort mye bra og interessant arbeid på stedsans, sier Taube til
.- Da jeg leste om grensecellen første gang, må jeg innrømme at jeg tenkte: hva blir det neste fra denne gruppen?