– La hjertepumpa gå, og lev lenger

Høsten 2012 dumpa det et brev ned i postkassa til alle mellom 70 og 77 år i Trondheim. Marit Henriksen var en av dem som ble invitert til å delta i verdens største studie i sitt slag, kalt Generasjon 100.

– Jeg har aldri trent noe særlig regelmessig før, men jeg har gått mye på tur. Så jeg er ingen sofagris, sier Marit Henriksen.

Hun og nesten 1600 andre godt voksne takka ja til å delta i studien som skulle pågå i fem år.

Etter en grundig legesjekk ble de delt inn i tre grupper:

• Den ene gruppa skulle kjøre harde intervalløkter to ganger i uka.
• Den andre skulle trene moderat og gå turer.
• Den tredje gruppa, kontrollgruppa, skulle følge myndighetenes råd og være i aktivitet 30 minutter hver dag.

– Jeg ville være med i den gruppa som skulle gå tur, men det fikk jeg ikke bestemme selv. Det var jo forskning. Så da tenkte jeg ja, ja – jeg får vel prøve da.

Marit og 400 andre havna i hardtreningsgruppa. De skulle kjøre tøffe intervalløkter, kalt 4x4.

Forskerne ville en gang for alle finne ut om trening virkelig kan forlenge livet.

Blod, svette og grilling

«Kom igjen», roper professor Dorthe Stensvold.

Gjengen står i bunnen av bakken, noen i joggebukser og tights, andre i dongeribukse. Den yngste som står på startstreken denne dagen er 70 år.

Målet er å komme seg opp og ned den lange bakken fire ganger.

På sidelinja står Stensvold. I dag er det hun som skal svinge pisken.

– Vår tanke var at de som fikk veiledet trening to ganger i uken med en gitt intensitet, hadde lavere dødelighet enn de som bare blir bedt om å følge dagens råd for fysisk aktivitet, sier Stensvold. Hun er førsteforfatter av studien, og jobber hos CERG ved NTNU.

Deltakerne blir nøye fulgt opp. Hver sjette uke har de pulsmålinger under treninga, og de skal gjennom grundige helsesjekker etter ett, tre og fem år.

De nærmer seg toppen. For fjerde gang. Lett jogg har gått over til rask gange.

– Det er klart det er tungt, og egentlig ganske kjedelig. Men man må ikke tenke så mye. Man må bare gjøre det. Jeg har aldri angra på ei økt, sier Marit Henriksen, som nå er 78 år.

På toppen er det en bom som markerer målstreken. Der blir Marit stående en stund, hengende over bommen, helt til pusten har kommet tilbake til sin vante rytme.

– Jeg vet at jeg har blitt i bedre form. Det kjenner jeg når jeg er ute og går tur. Så har vi hørt noen rykter om at vi i denne gruppa har noen ekstra fine fordeler, sier Henriksen.

Kan det ha seg at denne gjengen lever lenger enn andre?

Høy puls

I gjennomsnitt dør 10 prosent av oss når vi er i alderen 70 til 77 år. Men for alle deltakerne som var med i studien var dødeligheten på bare 4, 6 prosent.

Forskerne tror at færre dør fordi de er aktive.

I tillegg fant forskerne en liten forskjell i gruppene.

– Våre funn tyder på at de som har drevet med hardtrening lever lenger, sammenligna med dem som trente moderat eller fulgte rådene fra myndighetene, sier Stensvold.

I gruppa for dem som drev med høyintensivt trening var dødeligheten nede på 3 prosent.

– I tillegg viser dataene vår at man kan oppnå flere helsefordeler ved hardtrening.

Blant annet har de sett på oksygenopptaket til deltakerne. Hos folk flest i denne aldersgruppa synker kondisjonen litt for hvert år. Men for dem som deltok i studien var gjennomsnittskondisen like bra etter fem år.

– De som hadde trent hardt hadde bedre kondis enn de andre gruppene. Vi vet at dårlig kondisjon er tett knytta til dødsrisiko. Det kan være en del av forklaringa på hvorfor dødeligheten er lavest i høyintensitetsgruppa, forklarer Stensvold.

Bente Morseth ved Universitetet i Tromsø har forska mye på trening i alle aldersgrupper. Hun mener studien er kjempespennende.

– Disse funnene blir et viktig grunnlag for myndighetens anbefalinger om fysisk aktivitet. Her viser man at det er trygt og gunstig for eldre å trene hardt, og det bør man få med seg.

I tillegg mener Morseth at studiene viser at også moderat intensitet har noe for seg.

– Så vi bør rett og slett oppmuntre alle til å velge det man liker, og klarer å holde ut med.

Stensvold er enig.

– Man kan gjøre det enkelt å si: La hjertepumpa gå, og lev lenger.

Studien er publisert i tidsskriftet The BMJ.

I tillegg fant forskerne ut at deltakerne i hardtreningsgruppa hadde høyere livskvalitet, sammenlignet med de to andre gruppene.

– Vi tror det handler om selve treninga de har gjort, og at de har fått en bedre hjertehelse. Dette kan knyttes til økt livskvalitet, fordi man rett og slett fungerer bedre i hverdagen, sier Stensvold.

Marit Henriksen tror det henger sammen med at flere har fått seg nye venner.

– Vi bryr oss om hverandre. Hvis én ikke er med på trening, så er det noen av oss som ringer og spør hvordan det går.

Selv om studien er avslutta har ikke gjengen slutta å trene.

– Vi kommer nok til å fortsette. Jeg tror alle kjenner at dette gjør godt, selv om kroppen nærmer seg 80 år, sier Marit Henriksen.