– Vi sendte ned en undervannsrobot, og på skjermen så vi den avlange tingen. Et hjul kom til syne, forteller Geir Johnsen, professor i marinbiologi ved NTNU.
Bildene som undervannsroboten sendte opp til forskerne fra NTNU og Norges geologiske undersøkelse (NGU), viste en gammel buss på 600 meter dyp. Doningen som ser ut til å stamme fra årene etter krigen, var dekket av dyr og organismer. Forvandlet til et korallrev.
Både teknologer og naturvitere ved NTNU og NGU er involvert i prosjektet. En undervannsrobot, ROV, gir bilder fra 600 meters dyp.
Foto: Nancy Reney Bazilchuk, NTNUNede på den ellers så livløse havbunnen huser nå den slitte bussen et yrende dyreliv. Forskerne mener bildene kan vise de dypeste korallene i norske fjorder.
Nå er de i gang med en omfattende kartlegging og overvåking av de sjeldne korallene. Saken ble først omtalt i Gemini.
Blant bomber og ammunisjon
De visste det lå gammelt skrap der nede. Et av mange avfallsdeponier fra andre verdenskrig ligger i dette området. Bomber, våpen og ammunisjon ble dumpet i havet etter krigen.
Det var under et tokt for å se på disse i april de oppdaget bussen. Også bombene fra krigsåra har blitt kunstige korallrev.
– På grunn av sterke havstrømmer og mye bløtbunn er det egentlig dårlige forhold for større dyr i disse delene av Trondheimsfjorden, forteller Geir Johnsen.
Bussen og bombene, med sine store harde flater, bidrar til at dyr og organismer får noe å feste seg på. Dette er en forutsetning for å overleve der nede.
Professor i marinbiologi, Geir Johnsen og John Kjeken fra NTNU skal studere korallene på bussen og bombene.
Foto: Nancy Reney Bazilchuk, NTNU– De kan da begynne å høste mat fra vannstrømmene. Det er der dyreplankton og annet organisk materiale er, forteller John Kjeken. Han er masterstudent ved NTNU og skal vie de neste åra til bussen og bombene.
I april startet en omfattende kartlegging av disse spesielle korallrevene for fullt.
– Vi ønsker få mer kunnskap om disse økosystemene, og om hvordan vi påvirker havet når vi dumper ting. Det blir viktig når vi skal forvalte havet fremover, forteller han.
Korallene kan avdekke lekkasjer
– Og så er det selvfølelig en risiko som ligger i denne typen avfall. Det er et stort arbeid som må gjøres om de viser seg å være farlige, sier Kjeken.
Nå håper de å bruke korallene til å overvåke deponiet. Ved hjelp av et billedbehandlingsprogram og målelaser kan Kjeken anslå størrelsen på korallene, og slik også si noe om alderen på dem.
Lasermålinger av dyra på bombene kan fortelle om lekkasjer. Sjøbusk, blomkålskorall, sjøpølse og anemoner trives i deponiet.
Foto: NTNU AUR-lab– På noen av bombene kan jeg se koraller som er 40-50 år gamle. Om man går ned og plutselig ikke ser de gamle korallene, så har noe skjedd, forteller Kjeken.
– Hvis bombene begynner å lekke kjemikalier eller eksplosiver, vil organismene rundt dø, sier Geir Johnsen til Gemini.
