Forskere har laget detaljert kart over hjernen

Leger har lenge hatt grundig oversikt over kroppen og dens funksjoner, fra blodsirkulasjon og fordøyelsessystem til nervebaner og skjellett. Men et område har – på flere måter – vært en gråsone, nemlig hjernen.

Onsdag presenterte imidlertid et team hjerneforskere, dataeksperter og ingeniører det de mener er banebrytende, ny forskning. Ifølge teamet selv har de laget det som «kan være» det mest presise kartet over hjernen som er laget til nå, skriver nyhetsbyrået AFP.

Gjennom sitt arbeid hevder forskerne å ha funnet nesten 100 uoppdagede områder på hjernens ruglete overflate, også kalt cerebral cortex – eller «hjernebark».

– Denne nye innsikten og disse verktøyene kan hjelpe oss med å finne ut hvordan hjernebarken har utviklet seg, og hvilke roller dens spesialiserte områder spiller når det gjelder helse og sykdommer, sier Bruce Cuthbert, ifølge AFP.

Har gjettet i over hundre år

Cuthbert er tilknyttet National Institutes of Health (NIH), en institusjon under USAs Helse- og omsorgsdepartement som er ansvarlig for USAs føderale innsats innen biomedisinsk og helserelatert forskning.

Cuthbert legger til at forskerne håper at kartleggingen av hva som befinner seg mellom ørene på mennesket en dag kan føre til «enestående presisjon» innen hjernekirurgi.

I mer enn et århundre har vitenskapsmenn forsøkt å avgrense de ulike hjerneområdene og deres funksjon. Lenge var fremgangsmåten ren gjetning, noe som på 1800-tallet blant annet ga opphav til pseudo – eller protovitenskapen «frenologi».

Ifølge frenologene på 1800-tallet lå for eksempelet området i hjernen som bestemte trangen til å ødelegge ting like over øret, skriver AFP. Området som avgjorde i hvilken grad en forelder hadde omtanke for sine barn lå et sted i den bakerste delen av hjernen.

I 1909 publiserte den tyske nevrologen Korbinian Brodmann det som kanskje er det mest kjente kartet over hjernen. Brodmann baserte sitt kart på kunnskapen om at ulike deler av hjernen besto av ulike celletyper.

– Som å få romteleskop

Brodmanns kart deler hjernen opp i et par dusin områder, og er fortsatt i bruk den dag i dag. Forskere har nå klart å si omtrentlig hvilke deler av hjernen som kontrollerer musklene, språk, syn, hørsel og noen deler av menneskets personlighet, skriver AFP.

Men forskerne er fortsatt uenige om hvor mange deler av hjernen som faktisk eksisterer. Fram til nå har man operert med et tall på 83 regioner i hver hjernehalvdel. Ifølge forskerne bak den nye studien må dette tallet nå oppjusteres til 180.

– Studien kan sammenlignes med astronomi, der bakke-teleskop tidligere lagde ganske uskarpe bilder av himmelen. Nå har man fått moderne optikk og romteleskoper, sier Matthew Glasser ved University Medical School i Missouri, en av forfatterne bak den nye studien.