Da Einstein publiserte sin generelle relativitetsteori i 1916 forestilte man seg at universet var statisk, dvs at alle stjerner og galakser lå i ro i forhold til hverandre.
Det skapte problemer for Einstein. I følge hans teori skulle all materie og energi i universet tiltrekke hverandre. Det ville bety at hele universet skulle gå mot en voldsom slutt i det alle stjerner og galakser kollapset i en volldsom ildkule. For å få sin teori til å stemme med et statisk univers, måtte Einstein innføre en motkraft til gravitasjonskraften som skulle gjøre universet stabilt. Denne motkraften kalte han den kosmologiske konstant.
Universet utvider seg
Men så, i 1929 oppdaget den amerikanske astronomen Edwin Hubble at universet slett ikke er statisk, men at det utvider seg. Universet må en gang ha begynt med en kosmisk eksplosjon, og kraften fra den må være nok til å motvirke gravitasjonen som ville trekke universet sammen. Den kosmologiske konstanten som Einstein hadde måtte innføre i sine ligninger, var derfor unødvendig, og han kalte den sin største tabbe (my biggest blunder).
Den kosmologiske konstant likevel?
Men historien stopper ikke der, for man har regnet med at på grunn av all materien i universet så vil utvidelsen bremses ned, og i våre dager har man prøvd å måle denne nedbremsingen. Resultatet av målingene er mildt sagt overraskende. Utvidelsen bremses ikke, den går fortere og fortere. Det må med andre ord være en ukjent kraft der ute som skyver galaksene fra hverandre med økende fart. Hva det er, vet man ikke, men noen mener at det kan være den kosmologiske konstant, og at Einstein kanskje ikke gjorde noen stor tabbe likevel.
Den kosmologiske forskningen som presenteres i programmet, indikerer også at naturlovene kanskje ikke alltid har vært slik de er i dag. I det unge univers var kanskje lyshastigheten mye større enn den er i dag.