Tre dvergvarianter av de planteetende dinosaurgruppene
, og skal ha levd på den prehistoriske øya Hateg, som eksisterte i krittiden i det som er dagens Romania. Dvergdinosaurene skal ha vært rundt halvparten så store som sine slektninger.Det er en hundre år gammel teori som nå blir bekreftet av forskere, skriver den britiske avisen Daily Telegraph på
Førstemann ut til å presentere teorien om dvergdinosaur-øya, var den ungarskfødte paleontologen, aristokraten og eventyreren Franz Nopcsa (1877-1933) .
I 1895 oppdaget Nopcsa og søsteren hans små bein på familiens tomt i Transylvania. Baronen hevdet at beinrestene stammet fra dvergdinosaurer, men teorien ble avfeid av datidens forskere.
Nå, mer enn hundre år senere, legger sju forskere fra England, Romania, Tyskland og USA fram en rapport som de mener beviser at baronen hadde rett.
- Ikke overraskende
Den kjente norske zoologen Petter Bøckman er ikke spesielt forundret over dvergdinosaur-funnet:
- Tidligere har man jo funnet rester etter både miniflodhester og minielefanter på øyer sør i Middelhavet. Historien har vist at små dyr som bor på øyer blir større, mens store dyr blir mindre. Utviklingen er helt naturlig og henger sammen med at det er begrenset med mat på slike steder, forklarer Bøckman til NRK.no.
- Les også:
Han utborderer:
- Vi tenker tradisjonelt på dinosaurene som veldig store, men dette skyldes i stor grad tilgang på materiale. Større knokler overlever lenger. For å bruke et eksempel: Slår du ihjel en mus og ei ku samtidig, forsvinner musa raskt. Kua blir derimot liggende og stinke i månedsvis, forklarer Bøckman.
Europa var et øysamfunn
Rester etter
- verdens tredje største kjøttetende dinosaurart etter og - har bare blitt funnet i Nord-Amerika. Bøckman mener at den amerikanskdominerte dinosaurforskningen har vært med å skape forestillingen om at alle dinosaurer er kjempestore:- Da dinosaurene levde (ca. 230 til 65 millioner år før vår tid), var havnivået i Europa mye høyere enn det er nå. Flere land - deriblant Ungarn - eksisterte som øygrupper. USA var i prehistoriske tider ingen øygard, slik Europa var. Av den grunn fantes det ikke noe miljø for minidinosaurer der borte, forklarer Bøckman.
Baronen bak dvergdinosaurteorien fikk for øvrig ingen lykkelig utgang på sitt liv. Han endte sine dager på tragisk vis da han skjøt seg selv og sin elsker i 1933.