Nordvest på Svalbard rager høye, spisse fjelltopper mot himmelen. I forskningens tjeneste har geolog Endre Før Gjermundsen og kollegene hans tatt seg til topps på åtte av disse utilgjengelige toppene.
Der har de plukka med seg steinprøver.
Resultatet av de mange lange og utfordrende fjellturene ble publisert onsdag i tidsskriftet Nature Geoscience.
– Målet med prosjektet vårt var egentlig å finne ut hvor tjukk isen hadde vært i dette området under siste istid, sier Gjermundsen til NRK.
Men da de analyserte prøvene kom det fram andre resultater som var helt overraskende.
– Vi fant ut at disse fjellene har vært dekka av is veldig lenge. Men at erosjonen har vært veldig liten.
Endrer skolelærdommen
Dette er det jeg husker om isbreer fra geografitimene på skolen: Isbreer er i konstant bevegelse. De skraper og polerer fjellet som ligger under og danner daler og fjorder.
Dette er riktig i mange tilfeller, forsikrer Endre Før Gjermundsen. Men det finnes også isbreer som er frosset fast i bakken. Da konserverer de fjellformasjonene som ligger under isen i stedet for å forme dem. Men fram til nå har man trodd at slike breer bare har ligget over høytliggende platåer med lav høydeforskjell.
Endre og kollegene har bevist at dette ikke stemmer.
Vil vekke internasjonal oppsikt
Professor i geologi ved Universitetet i Bergen, Atle Nesje, tror denne oppdagelsen vil vekke stor oppmerksomhet i det internasjonale geologimiljøet.
– Resultatene deres er viktige fordi det ikke går an å bestride dem. De har bevist at fjelltoppene i dette området ikke har forandra seg på én million år, sier Nesje til NRK.
Han tror det tørre og veldig kalde klimaet er årsaken til at isbreene har ligget så godt som i ro her, til tross for det bratte landskapet.
Måler stråling fra atmosfæren
Men hvordan måler man hvor gammel en fjelltopp er?
Jo, ved å finne ut hvor mye kosmisk stråling, altså stråling fra atmosfærem, den har vært utsatt for.
Når fjellet utsettes for kosmisk stråling, starter en reaksjon i berget, og det dannes isotoper. Jo flere isotoper, jo lenger har steinen vært eksponert for strålinga.
Men denne strålinga når bare et par meter ned i berget. Når ei ny istid kom, og breene la seg over fjellet, skulle det ikke så mye bevegelse til for at berglaget som inneholdt slike isotoper ble slitt bort. Berget ble da «nullstilt». Når isen forsvant igjen, starta klokka på nytt.
Forskerne trodde derfor de skulle finne et antall isotoper som viste at fjellet hadde vært eksponert for kosmisk stråling siden siste istid.
I stedet regna de seg fram til at strålinga på fjelltoppene nordvest på Svalbard starta for én million år siden.
– Isbreen har ligget nesten helt i ro og konservert de eldgamle formasjonene, sier Gjermundsen.
– Kan andre alpine områder i verden være like gamle som det dere har undersøkt?
– Det er jo det store åpne spørsmålet nå, sier Endre Før Gjermundsen.