Fakta
TÅRNET I PISA
- Påbegynt 1173
- Fullført ca 1350
- Høyde: ca 55 m
- Antall trappetrinn: 297
- Helningsvinkel: 5,5 gr.
- Overheng: ca 4,5 m
- Stengt 7. januar 1990
- Gjenåpnet 16. juni 2001
- Åpnet for turistene 15. des. 2001
Allerede da tårnet var under bygging på 1100-tallet, måtte arbeidet stoppes fordi bygget begynte å helle mot sør. På den tiden var det bare 3 etasjer høyt. Årsaken til problemene var at grunnen tårnet står på, er svært løs. Etter at konstruksjonen var korrigert, fortsatte byggingen. Men hellingen fortsatte også etter at tårnet sto ferdig midt på 1300-tallet.
Turistattraksjon
Etter hvert ble det skjeve tårnet en turist-attraksjon. Millioner av mennesker har tråkket seg opp de 297 trappetrinnene i spiral mot toppen. Men på slutten av 1900-tallet ble skjevheten så betydelig at den truet sikkerheten for de besøkende. Da var hellingen på 5,5 grader, noe som tilsa at den øverste delen hang 4,5 meter utenfor tårnfoten.
Da klokketårnet i den italienske byen Pavia raste sammen i 1989 og drepte 4 mennesker, økte diskusjonen om tårnet i Pisa. I januar 1990 var det ingen vei tilbake: Tårnet ble stengt. Ikke bare sto det 800 år gamle tårnet i fare for å tippe over, men selve steinkonstruksjonen holdt på å bli sprengt i stykker på grunn av det store presset den var utsatt for.
Redningskommisjon
Prof. John Burland ledet selve arbeidet
Det var da professor John Burland fra Imperial College of Science, Technology and Medicine i London ble tilkalt. Han ble plassert i en 14 mann stor tverrfaglig kommisjon, nedsatt av den italienske statsministeren, for å planlegge en stabilisering av tårnet. Kommisjonen ble ledet av en polskfødt professor fra Milano, Michele Jamiolkovski.
Italienerne var veldig klare på at de ville beholde en viss helling på tårnet, og en stor debatt oppsto hvorvidt en korreksjon i det hele tatt var nødvendig. De sterke personlighetene i kommisjonen, kombinert med italiensk byråkrati, gjorde arbeidet vanskelig og svært kontroversielt. Men John Burland kom opp med en idé som etter hvert fikk tilslutning, og han fikk jobben med å lede arbeidet.
Jordsuging
Burlands metode gikk ut på å føre et spesialbor, 200 mm i diameter, inn i bakken under tårnet, men på en sånn måte at det ikke fører til forstyrrelser i fundamentet. Det er å sammenligne med en mark som langsomt spiser opp jorden etter som den graver seg innover i bakken. Deretter trekkes boret langsomt ut og etterlater et hull som forsiktig faller sammen. Dette skulle gjøres på nordsiden av tårnet, altså på motsatt side av den veien tårnet heller. Jorden under tårnet faller altså litt etter litt sammen, og tar tårnet med seg.
Nå gikk man i gang med storstilte modellforsøk for å utprøve metoden. Riktignok hadde man allerede i 1832 prøvd den på et kirkebygg i England - og lyktes. Men konsekvensene ved å mislykkes på tårnet i Pisa var så skremmende at man valgte å gi seg god tid til modellforsøk, både med data og i stor skala. Sikkerheten gikk foran alt, men John Burland og hans folk lyktes.
Fundamentene ble forsterket
Først reparerte og stabiliserte man murverket, deretter selve fundamentene. Det ble gjort ved at man plasserte 600 tonn blylodd på en gammel betongring fra 1838, rundt selve tårnfoten. Så begynte jordsugingen på nordsiden av tårnet. Ved hjelp av 12 bor i hvert sitt rør ble det tatt ut mellom 15 og 20 liter jord for hver gang borene ble ført inn. Og sakte, men sikkert falt tårnet tilbake mot nord, noen brøkdels millimeter av gangen.
6 millimeter ble til 27
Sakte rettet tårnet seg opp
Ved å flytte rørene sidelengs og gå inn på forskjellige steder, kunne man også kontrollere tårnets helling i øst-vest-retning. Målet var å bevege tårnet omkring 6 mm rett mot nord. Da arbeidet kom i gang, viste det seg at man kunne bevege det hele 27 mm. Det tilsvarer 10% reduksjon av den totale hellingen, noe som ikke er synlig med det blotte øye. Dersom man rettet opp tårnet ytterligere, ventet man protester både fra lokalbefolkningen og turistene. Ikke bare flyttet man tårnet nordover, men fundamentet på sørsiden kom opp litt, og man kunne konstatere at prosjektet var en stor suksess. Kostnadene ble beregnet til 200-250 millioner norske kroner.
- Men hvor lenge vil det gå før tårnet igjen heller for mye, professor John Burland?
- Det er vanskelig å si, men etter min mening vil det holde i flere hundre år. Riktignok kan tårnet sakte, men sikkert begynne å helle igjen - det vil de neste 20-30 årene vise. Det vil imidlertid ta 200-400 år før hellingen igjen blir så kritisk at man må gjøre noe med den.
Gjenåpning
Turistene kan på nytt vandre de 297 trappe-trinnene opp i tårnet.
Den 16. juni 2001 ble tårnet i Pisa offisielt gjenåpnet under stor festivitas, blant annet med et fakkeltog langs elva Arnos bredd, og friluftskonsert med tenoren Andrea Bocelli. 15. desember samme år kunne man slippe turistene inn i tårnet igjen, riktignok i små grupper på 25-30 i gangen.
Professor Michele Jamiolkovski, som var den formelle leder av tårnprosjektet, fikk i sommer "Leonardo Fibonacci"-prisen for sitt vellykkede arbeid. Prisen har sitt navn etter matematikeren fra Pisa som innførte de arabiske tall i Italia.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 4. september.