Beverne, hyppig omtalt som «dyreverdenens ingeniører», er kjent for å bygge imponerende demninger som kan strekke seg over ganske store arealer.
Nå har en gjeng særs driftige bevere som holder til i Wood Buffalo National Park i Canada konstruert en demning som er så stor at den synes fra verdensrommet.
Verdens største
Beverekspert Kjetil Bevanger er imponert over de flittige beverne i Canada.
Foto: Eirik Haukenes / NRKBeverdemningen, som er målt til å være på rundt 850 meter, er verdens største.
Den ble oppdaget ved en ren tilfeldighet av en forsker som studerte satelittbilder av nasjonalparken.
- Les også:
Kjetil Bevanger, seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning, er svært imponert over de kanadiske bevernes iherdighet.
– Dette er et imponerende stykke arbeid som har tatt lang tid å gjennomføre. Mange beverfamilier må ha gått sammen om å bygge denne demningen, sier Kjetil Bevanger til NRK.no.
(Saken fortsetter under bildet)
Google Earth-bilde av verdens største beverdam i Northern Alberta, Canada. De mørke områdene på bildet viser 'hyttekompleksene' hvor beverfamiliene holder til.
Foto: Google EarthBor sammen i hyttekompleks
Demningen har eksistert i mer enn femten år, og den imponerende størrelsen er et resultat av hardt arbeid utført av flere bevergenerasjoner.
– Å bygge disse demningene er et livslangt arbeid. Når beverne har spist seg ut av matfatet, må de lage enda større demninger for å komme til maten som skal fraktes tilbake til habitatet, forklarer Kjetil Bevanger.
Men beverne lager ikke bare demninger ved hjelp av materiale som de frakter ved hjelp av tennene og potene, de bygger også hjem.
– Mange bevere bor sammen langs demningen i store hytter som de har laget selv. Nesten som små Hafjellkompleks, sier Bevanger spøkefullt.
(Saken fortsetter under bildet)
Den kanadiske beveren er større enn vår hjemlige bever.
Foto: Creative Commons/WikipediaNesten utryddet i Norge
Det er ingen tilfeldighet at den kjempestore beverdemningen har vokst fram nettopp i Canada. Store deler av den nordamerikanske topografien er nemlig velegnet for bygging av større beverdemninger.
– I Nord-Amerika er det mye plass og terrenget er ikke så veldig kupert, med gode forhold for våtmarker. Men sånn er det også enkelte plasser i Sør-Norge, sier Bevanger.
En norsk bever dykker ved Svean i Klæbu.
Foto: Gunnar BjørklyHjemme i Norge har beveren imidlertid hatt det tøft opp gjennom tidene. I forrige århundre ble den nesten utryddet etter å ha blitt utsatt for systematisk rovdrift.
– Bakgrunnen er at beverpungen inneholder et sekret som virker febernedsettende. Man jaktet altså på beveren for medisinsk bruk, sier Bevanger til NRK.no.
Beveren ble fredet i Norge for første gang i 1845, så i 1899 og enda en gang i 1924.
- Les også:
