NRK Meny
Normal

– Vi er ved kometen

Etter drøyt ti år på reise innhenta kometjegeren Rosetta nettopp 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

Rosetta ved kometen 67P/Tsjurimov-Gerasmenko

Rosetta har nå tatt igjen 67P/Tsjurimov-Gerasmenko, planen er at landingsfartøyet skal ned på kometen 11. november.

Foto: NASA / illustrasjon

– Vi er ved kometen!

Etter 22 minutter med venting kunne Sylvain Lodiot og de andre forskerne i ESA-kontrollrommet slippe jubelen løs.

– Har aldri sett at den har oppført seg så kontrollert, dette var perfekt, sa en av forskerne umiddelbart etter at det var bekrefta at alt hadde gått bra.

– Nå har vi kommet oss av motorveien, neste oppgave er å manøvrere oss rundt i en kaotisk by, sa samme mann i direktesendinga.

Laster Twitter-innhold

Rosetta ble skutt opp fra Centre spatial guyanais i Fransk Guyana 2. mars 2004.

Etter 10 år og 5 måneder i rommet, 31 av disse månedene i dvale, og 6.405.843.600 tilbakelagte kilometer, har romsonden nå nådd målet sitt – kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

Rosetta brukte rakettkraft i seks og et halvt minutt for å styre seg inn mot kometen, 22 minutter senere kom beskjeden om at alt hadde gått som planlagt.

– Det mest sexy oppdraget noensinne

Stemninga i ESA-kontrollrommet i Darmstadt, Tyskland var forholdsvis avslappa i den snaue halvtimen de tilstedeværende venta på at bekreftelsen fra Rosetta – et sted mellom Mars og Jupiter – skulle nå Jorda.

De involverte var merkbart roligere enn de var i januar, da de venta på bekreftelsen på at sonden hadde våkna etter to og et halvt år i dvale.

Det betyr likevel ikke at dagens oppdrag var enkelt og greit.

– Dette er første gang noen har gjort noe lignende, det er alltid veldig mye som kan gå galt, sa ESA-forsker Matt Taylor til Guardian tidligere på dagen.

I live-strømminga før bekreftelsen kom kalte samme mann oppdraget «det mest sexy, mest fantastiske oppdraget noensinne».

Planlegger landing

Rosetta er nå omtrent 100 kilometer fra kometen som haster gjennom verdensrommet i 135.000 kilometer i timen. Den går foreløpig ikke inn i bane rundt kometen, men holder den neste dagene avstanden.

Kometens gravitasjon er såpass svak at Rosetta blir nødt til å bruke rakettkraft med jevne mellomrom for å holde seg i nærheten.

De neste månedene skal sonden, ved hjelp av en rekke kompliserte manøvre, redusere avstanden til omtrent 25 kilometer.

Da kan kometen kartlegges nøyaktig, og landingen, som skal skje 11. november, planlegges i detalj.

komet

67P/Tsjurjumov-Gerasimenko har en form som kan gjøre landinga vanskeligere enn planlagt.

Foto: ESA

– Vil være på høyde med Voyager

– Jeg var veldig spent, men har skjønt på signalene som har kommet tidligere at det har sett bra ut, sier professor emeritus Kaare Aksnes ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Han påpeker likevel at den mest kritiske fasen gjenstår, selve landinga på kometen.

– Den merkelige fasongen på kometkjernen er en kompliserende faktor. Hadde kometen vært helt kuleforma ville banen blitt rent sirkulær eller elliptisk – nå må de føle seg fram.

Kometen ser ut som to kometer som sitter fast i hverandre, Aksnes sier den minner om en misdanna potet. På 100 kilometers avstand er gravitasjonen fra kometen såpass liten, men når den begynner å nærme seg blir den irregulære fasongen et potensielt problem.

Hvis Rosetta lykkes med landingen sier Aksnes at det vil være en fantastisk bedrift.

– Det vil være helt på høyde med Voyager-ferdene.

Svaret får vi 11. november.