Ryktene om et planetfunn i vårt kosmiske nabolag har versert i noen dager, og i går kom bekreftelsen: Det går en planet i bane rundt Proxima Centauri. Ikke nok med det, planeten befinner seg i den beboelige sonen.
- Les:
– Det betyr at det kanskje finnes vann i flytende form, en av de viktigste forutsetningene for liv. I tillegg er planeten sannsynligvis bare litt tyngre enn Jorda. Med andre ord: Vi kjenner nå en planet veldig nær oss som kan ha passende forhold for liv. Det er en sensasjon, sier Sven Wedemeyer, astrofysiker ved UiO.
Proxima Centauri er en liten stjerne, ikke veldig mye større enn Jupiter.
Foto: ESOProxima Centauri er, med unntak av Sola, vår nærmeste stjerne. Det er en rød dverg, kjølig og lyssvak, og umulig å se med det blotte øye. Foreløpig vet vi ikke veldig mye om planeten, som har fått navnet Proxima b. Den er en steinplanet, minst 1,3 ganger Jordas masse, og bruker bare drøyt 11 dager på én runde rundt Proxima Centauri.
– Før var den nærmeste kjente eksoplaneten 12 lysår unna, men Proxima b er bare fire lysår unna Jorda. På en kosmisk skala vil det si "rett ved siden av oss". Det gjør det lettere å observere den direkte med store teleskop.
Wedemeyer tror ikke det tar lang tid før forskere begynner å se nærmere på lyset fra planetens atmosfære.
– Da vil vi se om den inneholder molekyler som tyder på passende forhold for liv.
Proxima b ligger veldig tett på moderstjerna, men i og med at den er såpass kald befinner planeten seg likevel i beboelig sone.
Foto: ESO/M. Kornmesser/G. Coleman– Kan bli århundrets viktigste oppdagelse
4,2 lysår er kanskje nært i kosmisk sammenheng, men fortsatt langt unna med tanke på å reise dit. Breakthrough Starshot har snakka om å etter hvert sende nanosatellitter til Alfa Centauri A og B, de to store stjernene i systemet som Proxima Centauri er en del av.
– I framtida blir det kanskje mulig å sende nanosatelitter, drevet av laserlys fra Jorda, til Proxima b så de kan sende bilder og data tilbake.
– Selvfølgelig kommer vi til å ta sikte på Proxima b, dette er som å plutselig oppdage en strøken eiendom i eget nabolag, sier Avi Loeb I Breakthrough Starshot til New York Times.
Satellittene de jobber mot å utvikle skal gå i 15-20 prosent av lyshastigheten, og dermed bruke mellom 20 og 30 år på å komme seg dit.
– Dette ligger langt fram i tid. Men oppdagelsen av eksoplaneten har vist at det lønner seg å jobbe mot dette ambisiøse målet. Det kan bli århundrets viktigste vitenskapelige oppdagelse, og forandre måten vi ser universet på, sier Wedemeyer.
