De skulle rulle, men bussen er parkert
De skulle ha store fester, flørte og hooke
Nå samles de i grupper på fem,
med klineforbud og antibac
Russ i koronaens tid
Korona-russen 2020
– Neste sommer finnes ikke når du er ung, sa helse- og omsorgsminister Bernt Høie da han hilste russen fra regjeringens pressekonferanse mandag.
Men våren og sommeren 2020 finnes fortsatt.
Den blir bare annerledes enn forventet.
Også for russen.
Festen som forsvant
Under en bunnprisbutikk i Trondheim står festlokalet nesten ferdig. Men her er det stille, tomt og forlatt.
Guttene i «Foreplay» rakk aldri å bli helt ferdig med å pusse opp dansegulvet, loungen og de andre rommene her før koronakrisen kom.
De innkjøpte russekortene blir nok ikke delt ut.
I dag er guttene tilbake her for første gang siden skolene stengte i mars.
For å konstatere at de mange planlagte russefestene her, aldri vil bli noe av.
Kjellerlokalet som en gang var en bokseklubb skulle bli en slags nattklubb, tidenes festbule.
Gjengen hadde brukt nesten 100.000 kroner på russelåter.
– Vi rakk å ha mange vorspiel her med gutta i høst. Og en svær nyttårsfest med hundrevis av folk. Det var gøy så lengde det varte. Men så kom det sivilpoliti inn døren, sier Albert Asmervik og smiler lurt.
De var altfor mange inne i lokalet. Mens alle ble kastet ut, ble nyttårsrakettene skutt i været.
– Det var perfekt timing, sier guttene i kor og ler.
Nå må de feste foran skjermen.
Gjengen er enige om at det tross alt ikke er helt krise at den vanlige russetiden i mai er avlyst.
– Jeg tror dette kan være starten på den nye russetiden. Det gir jo mer mening å feire i juni, etter eksamenstiden istedenfor før, sier Albert.
Få, men for mange
Hjemme hos Ine Amalie Rolstad i Karasjok gjøres russedressen klar. Hun tviler på den kommer til å bli så skitten og godt brukt som russedresser skal bli.
I Karasjok er de bare 30 russ. Det er likevel for mange til at de kan samles også her.
Ine Amalie er russepresident for Karasjok-russen.
Hun og venninnen Elle har enda ikke hatt en eneste russefest. Nå planlegger de digital russedåp.
30 russ høres kanskje ikke så mange ut, men for en liten bygd så er det største russekullet på over 10 år.
De har gledet seg lenge, men flere i gjengen har hoppet av feiringen på grunn av pandemien. De fleste holder seg mest hjemme.
Selv om eksamen er avlyst, er det ikke rolig. Tvert imot er hjemmeskole enda mer travelt forteller Ine Amalie.
Det utenkelige dekknavnet
Karoline Ochmann og venninnene i Fredrikstad-russen tenkte lenge på hva som skulle være russegruppenavnet deres.
Allerede sommeren 2019 fant de det perfekte navnet. De hadde ingen idé om hvor rett og feil valget skulle bli.
Samme natt som de slapp dekknavnet "Pandemi 2020", leste de i norske medier at koronaviruset var i ferd med å bli en, ja nettopp, pandemi.
Dekknavnet ble til etter en intern spøk.
De ni russejentene hadde en felleschat der et par av dem utmerket seg med mange skrivefeil.
Etter hvert spredte skrivefeilene seg til de andre også – nesten som et virus.
Denne interne spøken ble først til navnet «Virus Outbreak». Snart landet de på «Pandemi 2020».
Siden jentene alle går på helsefag passet det bra.
Karoline Ochman husker godt 28. februar – kvelden da de både offentliggjorde navnet og nyhetene kom om at koronaviruset var i ferd med å bli en pandemi.
– Da tenkte jeg «nå har vi dreti oss ut», og at vi kom til å få høre det.
– Noen syntes det var bra timet, mens andre syntes ikke det var noe gøy. Og det har vi stor forståelse for, sier Karoline.
Nå planlegger de russedåp digitalt, fra hvert sitt badekar.
Håp om hooking
Lars Broch (18) er blant dem som har sett frem til å møte nye mennesker på rulling. Innad i guttegjengen fra Asker har det vært store forventninger til å «få det på» i russetiden.
Nå må kompisene derimot belage seg på en russetid uten hooking. Det er nemlig ikke i tråd med russens egne smitteverntiltak mot koronaviruset.
Det er nok en del skuffede tredjeklassinger der ute!
– Hooking er jo en stor del av det å være russ. Vi har mye internhumor på at det lønner seg å være singel og ta seg bra ut i russetiden, sier Lars Borch Bjørgaas som er russ i Asker.
Timer har blitt lagt ned på treningssenteret for å oppnå «russekroppen 2020». Den røde kjeledressen har blitt pyntet og fikset for å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Men forberedelsene kan ha vært forgjeves. Russens hovedstyre i Oslo og omegn har formulert egne smitteverntiltak.
Lars mener det er en liten pris å betale for å få lov til å feire russetiden.
– Jeg tenker at alle må bidra i dugnaden mot smittespredning.
Til tross for at hooking har vært et fokus, er minnene med kompisene det aller viktigste.
Foreløpig har russefeiringen foregått både i grupper på fem og over internett. Asker-guttene håper at de vil få muligheten til å rulle med bussen sin i sommer.
– Vi krysser fingrene, og hvis det ikke blir noe av så får vi gjøre det beste ut av det. Hookingen får jeg ta igjen senere, sier Lars og ler.
Som en strandet hval
Jeg ser en trist buss som vil rulle, sier Aleksander Hveem Thorvildsen. Han er russ i Oslo der buss er en viktig del av feiringen.
Han sitter på taket av bussen som skulle gi gjengen tidenes russefeiring. Som de har solgt tonnevis av doruller for.
Men drømmen er parkert. Buckwild 2020, også kalt Hvalen, står nå strandet på et lager.
Da meldingen kom om at skolene ble stengt brøt jubelen løs i gangene.
Men Buckwild-gjengen tenkte med en gang at dette sikkert var dårlig nytt for russetiden.
Det forteller Aleksander som er dugnadssjef på bussen.
Kontraktene de har med sjåfør, lyd og lys løper egentlig ut 18. mai. De håper på å få til en avtale sånn at de kan få rulla litt i juni.
Om det ikke går kan det kanskje bli én tur med bussen neste år.
Det er tradisjon at man får rulle med den gamle bussen sin natt til 18. mai året etter, men de fleste skal studere eller i militæret etter sommeren.
– Vi har fått mye god arbeidserfaring av dette, men det er selvfølgelig kjipt om alle de pengene nå bare flyr rett ut vinduet og vi ikke får noen feiring.
– Vi hadde kanskje ikke jobbet så mye om vi ikke hadde dette prosjektet. Da hadde vi kanskje bare sittet hjemme og gamet, forteller en lattermild Aleksander.
Ingen fest-rekorder
Julie Hageli og Mathilde Mitchell handler inn til fest med russegjengen i Kristiansand. De liker ikke å gå i russedresser ute blant folk. Det føles som om folk stirrer på dem og tenker at de er uansvarlige.
Særlig når de handler til fest.
Det er vanskelig å bare samles fem når de egentlig er ni i russebilen.
– Vi pleier jo å gå rundt og klemme hverandre. Det kan vi ikke gjøre nå. Det er rart når vi må holde avstand, sier Vilde Aamodt fra Kristiansand.
Sammen med venninnene sitter hun i russebilen «Skøy».
Totalt ni jenter er med på bilen, men i kveld er det bare de fem. De prøver å følge rådene fra helsemyndighetene, men det er ikke alltid like lett.
– Alle vil jo helst være med, sier Julie.
TIX-låten «Karantene» spilles høyt fra bilens anlegg. Jentene er på vei til hage-vorspiel med jenter fra en annen bil, deretter blir det «rulling».
Før koronakrisa inntraff veddet Mathilde og ei venninne om hvem som greide å feste flest dager på rad. Veddemålet ble raskt uaktuelt. Å feste midt i uka føles feil.
Festene er heller ikke som før.
– Vi drikker ikke av samme flaske og prøver å ikke sitte så mye oppi hverandre. Selv om det siste er litt vanskelig i bilen, sier Mathilde og ler.
Jentene på «Skøy» prøver å unngå steder hvor altfor mange biler er samlet.
De siste helgene har politiet i Kristiansand oppsøkt flere steder i og rundt byen med store ansamlinger av russ og biler.
Sofia drar opp en liten flaske fra veska. Det er en halvfull Antibac hun har fått av moren.
Hun byr fram det rosa innholdet til de andre i bilen.
– Ja takk, sier Vilde og holder ivrig fram hendene.
Hun har planer om å feste i kveld. Med beskyttelse på hendene.
Med viruset i kroppen
Tiril Marås og russejentene i Bergen hadde jobbet 300 dugnadstimer hver.
Millionbussen var endelig klar til rulling.
Så kom viruset som endret alt. Hele Tiril sin familie ble syke.
14. mars ringte de fra legevakten.
Tiril og resten av familien testet positivt for viruset alle var så redde for.
– Det var uvirkelig at dette viruset hadde kommet inn i min kropp. Det var vanskelig å forstå og veldig skummelt.
Det forteller Tiril.
– Meg og min lillebror hadde milde symptomer. Vi hostet, var snufsete og hadde hodepine. Onkelen og faren min ble veldig syke.
Pandemien hadde akkurat begynt å spre seg i Norge. Fremdeles var russetiden langt unna, og ingen tenkte at også den kom til å måtte vike for viruset.
Men da Landstreffet i Stavanger ble avlyst ti dager senere, gikk alvoret opp for Tiril og de andre jentene.
– Jeg prøver å tenke på ting jeg har opplevd, og ikke på ting jeg har gått glipp av, sier Tiril.