Hopp til innhold

Låg tillit gjer at få innvandrarar stemmer

Berre halvparten av norske innvandrarar brukte stemmeretten ved førre kommuneval. No skal talet opp.

Mariam Fahad

MARIAM: Ved førre fylkesting- og kommuneval brukte berre halvparten av dei med innvandrarbakgrunn stemmeretten sin. Mariam Fahad visste ikkje at ho kunne stemme.

Foto: Ole Andre Rekkedal / NRK

– Kan eg stemme?

Det var spørsmålet til Mariam Fahad første gong ho opplevde at det var val i Noreg.

Fleire med innvandrarbakgrunn i Noreg kjem frå land der demokrati og frie val er ein fjern ide.

Ved førre fylkesting- og kommuneval brukte berre halvparten av dei med innvandrarbakgrunn stemmeretten sin.

– Mange innvandrar trur ikkje på demokrati. Når dei høyrer ordet demokrati, tenker dei på korrupsjon, forklarar Fahad som opphaveleg kjem frå Sierra Leone i Afrika.

Ho har budd i Florø i Vestland i tolv år og blei glad då ho oppdaga at stemma hennar faktisk blir høyrd under eit val.

– Eg følte meg mykje meir integrert i samfunnet, seier ho.

Det er ikkje alltid like enkelt å vite korleis dei ulike vala fungerer. Ellen Karin Moen svarer på tinga fleire har spurt om.

Det er ikkje alltid like enkelt å vite korleis dei ulike vala fungerer. Ellen Karin Moen svarer på tinga fleire har spurt om.

– Informasjon er nøkkelen

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) har den siste tida reist rundt til fleire kommunar for å fortelje si historie og oppmode alle til å bruke røysta si.

– Mange av oss som har flykta frå krig og ikkje-demokrati har kome til verdas beste land, og då er det viktig å bruke stemmeretten sin, seier han.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) på besøk i Florø.

Stortingspresidenten håpar at hans historie kan få fleire med innvandrarbakgrunn til å engasjere seg i politikk og val.

Foto: Steinar Lote / NRK

Han gleder seg over at røystelokala har blitt meir synlege.

– Det handlar om å minne folk på kor viktig stemmeretten er, og hjelpe dei med korleis dei gjennomfører eit val.

Han viser til to bydelar i Fredrikstad, der nye røystelokale har auka valoppslutnaden med 7–10 prosent i to bydelar.

Les også Slik fungerer Lokalval­guiden og Valomaten

Lokalvalguiden 2023

Vil ha meir mangfald i kommunestyret

I Kinn kommune i Vestland var valdeltakinga 62 prosent ved førre val, noko som har fått ordførar Ola Teigen (Ap) til å omtala situasjonen som alvorleg.

Også her er valdeltakinga blant innvandrarar låg.

– Det er vårt ansvar som politikarar å engasjere innvandrarar til å ta del på den demokratiske arenaen, seier Teigen.

Teigen trur og håpar at forteljinga til stortingspresident Masud Gharahkhan kan inspirere fleire med innvandrarbakgrunn til å bli synlege i politikken, og slik auke valdeltakinga.

– Vi ønskjer å få fleire innvandrarar i kommunestyret. I dag er det ingen mørkhuda som sit der, seier ordføraren.

Han håpar frivillig innsats kan vere ein inngang til politikken.

– Om vi kan bygge eit fellesskap der alle er samla på same arena gjennom idrett og kultur, er det ein god måte integrere folk på og som seinare kan resultere i at dei deltek i det politiske ordskiftet.

Mariam Fahad

– Kan eg stemme? Det var spørsmålet til Mariam Fahad første gong ho opplevde at det var val i Noreg.

Foto: Ole Andre Rekkedal / NRK