Uklart regelverk for husbåtar – mange har gitt opp å bu i båt

Hopp til innhold

Saka samanfatta:

* Tone Bergsvåg og dottera Dina har budd i ein ombygd ferje sidan 2004, men har møtt motstand frå kommunane.

* I 2019 sa Bergen kommune at ferja ikkje vart anerkjend som ein båt, men som eit tiltak etter plan- og bygningslova. Dermed må dei oppfylla heilt andre krav.

* På Stord har dei fått bu i inntil to år av gongen, på dispensasjon. Men dei får ikkje bu permanent.

* For to år sidan måtte Bergsvåg flytta båten til Sveio for å oppfylla krava etter lova. Sjølv måtte dei flytta inn i leilegheit. Men no er dei tilbake i båten igjen.

* Fleire andre husbåteigarar har gitt opp på grunn av liknande problem.

* Bergsvåg håpar på ei løysing som gjer at ho kan bu permanent i båten sin.

(Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar før publisering.)

Sidan 2004 har den ombygde ferja MF «Sagvåg» vore heimen til Tone Bergsvåg og borna.

Fram til 2019 låg ferja i Damsgårdssundet i Bergen.

Då måtte dei kasta loss og nærmast flykta til Stord. Den gongen var Dina 10 år.

– Er det nokon som noko sinne er kasta ut av ein kommune, spør husbåteigar Tone Bergsvåg.

Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune meinte nemleg at ferja ikkje var ein båt, men eit tiltak etter plan- og bygningslova.

Det betyr at båten måtte ha oppfylt heilt andre krav enn det som mogleg å få til for ferja.

Dermed kom det varsel om både bøter og tvangsmulkt, om ikkje vilkåra etter lova vart oppfylte.

– Bøtene ville ha gjort meg personleg konkurs. Og difor flytta eg, seier Bergsvåg.

MF Sagvåg, Stord. Tone Bergsvåg — Her har Tone Bergsvåg budd sidan 2004. No ligg båten i Leirvik hamn på Stord.

Ferja Fjærlandsfjord — Husbåten til Tone Bergsvåg har tidlegare vore brukt som ferje i Kaupanger i Sogn og Fjordane. Her ligg ho til venstre i biletet, med masse bilar på dekket.
Foto: Nasjonalbiblioteket

MF Fjærlandsfjord i Dåfjorden — Båten har også vore brukt som passasjerbåt, før Tone Bergsvåg og søstera kjøpte ho i 2000. Prisen var èi krone.

Kjøkken ombord i husbåten til Tone Bergsvåg. — Ho har mellom anna eit Ikea-kjøkken ombord.

Stova, eller salongen, i ferja til Tone Bergsvåg. — Slik ser stova, eller salongen, ut.

Wichman-motor MF Sagvåg Stord — Under soverommet, evt lugaren, sit denne motoren frå 50-talet.

Måtte flytta ut

Ho får bu i båten på Stord ut 2024. Men det er på dispensasjon frå plan- og bygningslova.

Båten må også flyttast rundt i hamneområdet etter kvar det er ledig kaiplass.

– Ein kan gje dispensasjon i inntil to år av gongen ved våre kaier. Deretter må ein ut av kommunen, før ein eventuelt kan komma tilbake og søkja på nytt, seier kommunedirektør Tommy Johansen i Stord kommune.

Slik mener kommunal og distriktsdepartementet at regelverket skal tolkes:

Stortingsrepresentant Helge Andrè Njåstad (Frp) spurte i 2021 daværende kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup om regelverket for husbåter. Dette kom etter du kunne få adresse om du bodde i båt. Han fikk dette svaret:

«Endringene i folkeregisterforskriften gjør det mulig å få tildelt adressenummer fra kommunen for blant annet båter som brukes som fast bolig. For at kommunen skal kunne tildele adressenummer, må oppholdet på båten ha en varighet på minst seks måneder, og båten må oppfylle visse fysiske minstekrav til fasiliteter, standard og størrelse. Det er også en forutsetning at båten er plassert i et kai- eller havneområde som er lagt til rette for beboelse. Folkeregisterforskriften gir altså ikke båteiere rett til å bruke båten som bolig. Dette reguleres av plan- og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven gjelder i sjøområder. Båt som er forankret enten til land eller til bunn, og som blir brukt som helårsbolig, har karakter av å være et permanent tiltak. Plassering og bruk av båt som helårsbolig er dermed omfattet av plan- og bygningsloven. Det maritime regelverket, som representanten viser til, skal ivareta andre hensyn, deriblant sjødyktighet og sikkerhet og fremkommelighet til sjøs. Etter havne- og farvannsloven er ansvaret delt mellom kommune og stat. Kommunens myndighet gjelder i sjøområder der kommunen er planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Det følger også av havne- og farvannsloven at det ikke er mulig å gi tillatelse som er i strid med arealplaner. Både når kommunen utarbeider planer, og ved behandling av søknad om tillatelse, sørger myndighetene for å samordne seg, slik at spørsmål om boligformål og havnevirksomhet blir vurdert i sammenheng. Dette er viktig for å unngå at det oppstår interessekonflikter.

Plassering av et større antall båter som skal brukes som bolig, kan føre til betydelige ulemper for omgivelsene, blant annet i form av lukt, støy, forurensning og blokkering av ferdsel. Etter min mening vil det gi dårlig sammenheng i regelverket dersom den enkelte fritt kan flytte boligen ut på vannflaten, uten at kommunen får anledning til vurdere hvilke ulemper dette kan få for omgivelsene, og behovet for tilgang til nødvendig infrastruktur som vei, vann og avløp.
Det er laget to rundskriv, Båt på land og hus på vann og Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder, som omtaler reglene for bruk av båt som bolig, og forholdet til det maritime regelverket. Kommunene har ansvar for å veilede om plan- og bygningsloven. De som ønsker å bruke båten sin som bolig, kan derfor be kommunen om forhåndskonferanse for å få oversikt over reglene som gjelder for dette.»

NRK har spurt kommunal og distriktsdepartementet skriver i en e-post at dette svaret er dekkende også i dag.

Å liggja permanent ein stad er ikkje aktuelt før ein har eit kommunalt område som er regulert til formålet, eller det finst aktuelle private kaier, opplyser Johansen.

– Det er heilt klart ei belastning å leva med dette. Og spesielt for dottera mi, Dina. Eg håpar i det minste at ho får gå ferdig ungdomsskulen på Stord, seier Bergsvåg.

For to år sidan måtte ho flytta båten til nabokommunen Sveio for å oppfylla krava i lova.

Samstundes måtte ho flytta inn i ei leilegheit på Stord for å få kvardagen til å gå opp. Kommunen sa nei til permanent plassering, skreiv Stord24.

No er Bergsvåg og dottera tilbake i båten igjen.

– Det var fantastisk å komma tilbake, seier ho.

Har gitt opp

NRK har snakka med fleire som har eigd tilsvarande båtar som Tone Bergsvåg. Dei fleste har rett og slett gitt opp.

– Eg har tapt mange millionar, og vil ikkje snakka meir om det, seier ein som tidlegare budde i ein husbåt.

Båten eig han framleis, men han er ikkje i bruk som bustad.

No ligg han på «hemmeleg» stad i ein kommune på Vestlandet.

– Eg er rett og slett ferdig med båten, fortel han.

På Sjøsenteret Killingen i Oslo har «Levebåten Marie» lege i mange år.

Husbåten var mellom anna brukt i TV-serien «Typen til».

Då tok Leo Ajkic med seg Anne Rimmen om bord.

Ekteparet som hadde båten, har selt til Kenneth Valstrand, som skal bruka han til fritidsbustad.

– Oslo kommune meiner dette er eit hus. Eg er usamd i det. Eit design skal ikkje definera om det er eit hus eller båt, seier han.

Førebels er han usikker på kor lenge han får ha båten liggjande i kommunen.

Går til sak

18. juni skal Frp-politikar Henning Holstad og fleire andre husbåteigarar møta kommunal og distriktsdepartementet i Oslo tingrett.

Han har budd i husbåten «Stokkvågen» i 25 år, men no er det snart slutt på opphaldet i Oslo kommune.

Striden går på det same. Er det lov å bu i båt og korleis skal han sjå ut?

Politikaren meiner stat og kommune diskriminerer enkelte typar båtar.

– Det er greitt å bu i ein kvit serieprodusert plastbåt, men ikkje ein båt som ser annleis ut. I 2024 trudde eg me var ferdige med slike diskusjonar i Noreg, seier Holdstad.

Regjeringsadvokaten har avvist søksmålet frå Holstad.

I sluttinnlegget til rettssaka skriv dei mellom anna at husbåtar vert omfatta av plan- og bygningslova (byggesaksbestemmelsene).

Dette seier norske kommuner om husbåt:

Ålesund kommune:

Har ingen i husbåt per i dag. Må avtalen opphold utover over 14 dager med hamnevakt.

Tromsø kommune:

Ingen i husbåt.

Trondheim kommune:

Kun unntaksvis at husbåter omfattes av plan- og bygningsloven. Byggesaksforskriften (vSAK10), § 1-5, gir at byggesaksbestemmelsene kun gjelder for husbåter som er «tatt ut av sin alminnelige drift og brukes til beboelse, næring eller lignende formål». Vi har ingen nylig erfaring med slike saker.

(Harry Tiller, kommunikasjonssjef).

Bergen kommune:

Først og fremst vil vi definere hva en husbåt er. Dette er båter eller fartøy som ikke lenger er i drift, men som er bygget om til bolig, og i hovedsak ligger permanent i sjøen. Definisjonen gjelder ikke beboelse i båter som ellers brukes som normalt på sjøen.

Vi har ikke en detaljert oversikt over hvor mange som bor i husbåt i Bergen kommune, men vi antar at det er få. Vi kjenner ikke til at det er gitt noen tillatelser for husbåt de siste årene.

For å etablere husbåt, må man søke om tillatelse i kommunen etter plan- og bygningsloven, og kommunen må vurdere om plasseringen av husbåten er i samsvar med arealplanen for området. I tillegg sier kommuneplanen for Bergen (2018, paragraf 9) at flytende boliger kun tillates dersom det er avklart i reguleringsplanen, noe som også er nevnt i Bergen kommunes sjøfrontstrategi som ble vedtatt av Bystyret i 2021.

(Ulf Sæterdal, avdelingsleder for juss- og tilsyn i Plan- og bygningsetaten)

Oslo kommune:

En husbåt må forholde seg til plan- og bygningsloven. En husbåt er en større konstruksjon som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Jeg vil også gjøre deg oppmerksom på at det er forskjell på husbåt og det å bo i båt. Å bo i en vanlig båt er ikke søknadspliktig, men å bo i båt krever nok også at man må nok forholde seg til lokale regler i småbåthavner og andre instanser ang. strøm, adresse, renovasjon osv.

I en søknadsprosess om husbåt vil trolig Plan- og bygningsetaten innhente uttalelser fra diverse instanser og den en rekke forhold som må være i orden før en godkjenning eventuelt gis, enten den er permanent eller midlertidig. Blant annet må husbåten ligge i et område regulert til havn. Det kan også være lokale regler i den enkelte havnen/småbåthavnen om det er lov å bo der eller ikke. Sikkerhetskrav som for eksempel brannsikkerhet, sikkerhet ved flom/stormflo, bygningskvalitet osv. vil nok inngå i en søknadsprosess.

Utover en godkjent byggesøknad, så er det en rekke ting som må være i orden. Husbåten må ha en eller annen form for avløpsordning, renovasjon og muligens strøm/landstrøm, muligens må noe av dette være i orden for få en godkjent søknad.

(Kristin Langfjord, spesialrådgiver kommunikasjon, byrådsavdeling for byutvikling)

Fredrikstad:

Av 20 stasjonsplasser er det 3 båter som benyttes som bopel.

Vi stiller krav i kontrakt at dersom man skal bo i båten må de ha avtale med firma som kan suge septik.

Det er ikke gitt tidsbegrensninger.

(Frode Samuelsen, virksomhetsleder, Etat for bydrift – Parkering og transport)

Kristiansand:

Dersom man skal bo i båten i Kristiansand kommune begrenser dette seg til Kristiansand gjestehavn.

Hvor mange som bor der varierer med sesongene.

Grunnen til at man ikke kan bo i båter i de andre kommunale havnene er avløps og gråvannsrelatert.

Dette kan ikke slippes ut i sjø inne i havnene. Vi har heller ikke anlegg for å behandle dette i havnene.

Utover dette vet vi at det skjer at folk for i båter rundt i kommunen, da gjerne på andre offentlige områder og i tilknytning til private tomter.

Legger man til med husbåt eller andre båter på kommunens friarealer må man forholde seg til friluftsloven som begrenser oppholdet til 48 timer.

(Morten Nilsen, rådgiver/fagansvarlig, eiendom/småbåthavner)

Kommunal- og distriktsdepartementet:

Husbåt brukes som et samlebegrep for ulike typer flytende innretninger som brukes til å bo i eller til næring

Det er ikke noe forbud etter plan- og bygningsloven mot å bo i husbåt. Selve plasseringen skal likevel vurderes av bygningsmyndighetene gjennom søknad og tillatelse. Gjennom søknad får kommunen mulighet til å vurdere plasseringen opp mot arealplan og forbudet mot tiltak i strandsonen, behovet for tilgang til nødvendig infrastruktur som vei, vann og avløp samt eventuelle ulemper plasseringen kan få for omgivelsene.

Treng betre regelverk

Tom Georg Indrevik (H), ordførar i kystkommunen Øygarden i Vestland, meiner det faktisk er uklart kva regelverk husbåtar skal behandlast under.

– Kommunane må ha klare retningslinjer på korleis dei skal handtera regelverket slik at det vert likt i heile Noreg, seier Indrevik.

Han etterlyser ein god rettleiar, på same måte som mellom anna mikrohus.

– Nye buformer er viktig, anten det er tretopphytter eller minihus. No er det ein trend at me testar nye måtar å bu på enn dei me har brukt historisk sett, seier Indrevik.

Men Kommunal og distriktsdepartementet er klokkeklare på korleis regelverket skal tolkast.

«Ein båt som vert brukt som bustad har karakter av å vera eit permanent tiltak, og er dermed omfatta av Plan- og bygningslova.»

Det skreiv dåverande kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i eit skriftleg svar til Stortinget i 2021.

Kommunal- og distriktsdepartementet seier dette er dekkjande også i dag.

Nyt livet

På Stord har Tone sett seg ned på framdekket med ein kopp kaffi.

Måkeskrik, lyden av vatn som slår lett mot stålskrog, og ein og annan snøggbåt som kjem og går, er det einaste som forstyrrar idyllen.

– Å komma tilbake hit etter eit år i leilegheit var heilt fantastisk. Det er her eg har rett puls. Eg håpar jo at det skal ordna seg. Det må jo vera lov å bu i båt i Noreg, seier Tone Bergsvåg.