Strid om klimagevinsten til kvalane

Hopp til innhold

Kvalar som døyr naturleg og søkk til botn tek med seg store mengder karbon i grava og «fangar» ho for godt.

Men kor mykje?

Det internasjonale pengefondet (IMF) har taksert denne «karbonfangsten» til ein verdi av 2 milliardar dollar.

Reknestykket legg til grunn at 1000 kvalar blir drepne kvart år. I 2022 tok Noreg livet av 581 vågekval.

I ein ny forskingsartikkel går forfattarane i rette med forteljinga om kvalen som naturen sin eigen vaktmester og «klimaentreprenør».

I artikkelen skriv dei at kvalen sin tiltrekkingskraft på mennesket skaper «eit falsk håp» om at vegen til klimafrelse går gjennom den store skapningen.

– Kva rolle kvalane speler med omsyn til klima er flittig diskutert i forskarmiljøa, seier Martin Biuw, som leier forskingsgruppa for sjøpattedyr ved Havforskingsinstituttet.

Han legg til:

– Det er langt frå klarlagt kor viktig denne rolla eigentleg er.

For å klarleggje kvalen si rolle i karbonsyklusen er Havforskingsinstituttet med i eit internasjonalt partnarskap for å forstå krinsløpet betre.

– Bidraget til kvalen er prega av uvisse

– Å talfeste bidraget til kvalen i den store marine karbonpumpa er prega av stor uvisse, seier Joakim Hauge i Bellona.

Han presiserer:

– Når det er sagt, er det ikkje tvil om at å leggje til rette for store kvalpopulasjonar vil bidra til stor karbonlagring.

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter

Kilde:

SSB

Gå til NRKs Klimastatus

Hva er Norges klimamål?

Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.

Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.

Hvordan skal Norge nå klimamålet?

Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:

Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.

Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.

Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».

For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.

Hva skjer om Norge ikke når klimamålet?

Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.

Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.

Med utgangspunkt i at ingenting styrar åtferd meir enn lommeboka, har chilenske styresmakter oppretta ei prøveordning med «biokredittar» der båtførarar som forstyrrar kvalen må betale ei «kvalavgift».

Ordninga kan samanliknast med det europeiske kvotesystemet der den som forureinar må kjøpe «avlat» for å sleppe ut klimagassar.

– Meir naturleg å satse på kvalen enn regnskogen

I 1972 vart kvalen eit symbol på FNs miljøvernerklæring, og har sidan skapt gnissingar mellom verdssamfunnet og Noreg.

Noreg, Japan og Island er dei einaste landa i verda som framleis tillèt kvalfangst.

Under den globale fangsttoppen rundt 1960 vart om lag 75.000 kval drepne kvart år.

I dag reknar Den Internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC) med at det svømmer 1,5 millionar rundt i verdshava.

For hundre år sidan var talet 4,5 millionar.

Slik frakter hvalen næringsstoffer og mineraler

Professor i bevaringsbiologi Anne Sverdrup-Thygeson skriver om «hvalfall» og hvalens bidrag til karbonsyklusen i boka På naturens skuldre (2020).

Boka er anmeldt her.

Et utdrag:

«En sjelden gang kommer det noe skikkelig digert dalende ned fra oven. Et hvalfall. Bare ordet er nok til å få det til å krible i hjernevindingene mine. For mitt indre blikk ser jeg for meg hvordan et enormt berg av kjøtt og spekk og bein synker sakte, majestetisk, nedover i vannmassene. Tonnevis med karbon, nitrogen, kalsium, fosfor, i livets siste dykk.

(…)

Forskerne har sett på hvordan de store hvalene, som knølhval, spermhval og blåhval, bidrar til å pumpe næring til de delene av havet der det trengs mer. Disse hvalene dykker dypt i havet for å hente føde av ulike slag – fisk, blekksprut eller krill. Så svømmer de opp til overflaten for å puste. Her slippes også avføringen ut, og den flyter. Slik frakter hvalen næringsstoffer og mineraler (som nitrogen eller jern) opp til overflatevannet. I noen havområder, som i Sørishavet, begrenses planteplanktonets vekst nettopp av tilgangen på jern. Spermhval-avføring har en jernkonsentrasjon minst ti millioner ganger høyere enn vannet. Hvalens tilstedeværelse gir økt planteplankton-vekst, som igjen betyr mer fotosyntese og mer CO2 fanget fra atmosfæren – karbon som gjerne daler ned på havdypet som marin snø når det korte planktonlivet er over. Et forsiktig estimat fra Sørishavet antyder at spermhvalen der sender flere hundre tusen tonn karbon ut av systemet og ned til lagring på havets dyp, hvert år.

(...) Som oftest spiser ikke hvalene mens de er i kalvingsområdene, de bare tærer på fettet. Men tisse må de, og urinen de slipper ut, er rik på nitrogen, som ofte er mangelvare i disse farvannene (og det monner når du er stor – en islandsk forsker anslår at en gjennomsnittlig finnhval tisser 974 liter i døgnet …). Slik blir hvalenes langturer en del av et transportbånd for næring, fra rike hav til næringsfattige havområder.»

Innanfor klimaarbeid kjem naturbaserte løysingar i tre variantar: Naturkonstruksjon, naturrestaurering og naturvern.

Carlo Aall ved Vestlandsforsking seier til NRK at «gjenskaping av kvalbestanden er noko av det lurare vi kan gjere».

Han meiner det kviler eit moralsk ansvar på Noreg til å ta ei leiarrolle i det internasjonale arbeidet med å restaurere kvalbestanden.

– For ei tidlegare kvalfangst-supermakt burde det å fronte eit slikt tiltak vere meir naturleg enn regnskog-satsinga, seier han.

– Å restaurere natur er noko av det smartaste vi gjer

Joakim Hauge, Bellona

– Frå vårt perspektiv er det liten grunn til å tru at «avlat» som kvotar eller ei CO2-avgift på kvalkjøtt vil vere eit spesielt treffsikkert verkemiddel for å sikre at kvalpopulasjonar kan komme tilbake til tidlegare populasjonsnivå. Det vil vere langt meir verknadsfullt å prioritere marin naturrestaurering, som vil bidra til karbonlagring frå ei lang rekkje artar, og å fokusere på eit breitt spekter av tiltak for å redusere forureining og degradering av marine økosystem som konsekvens av menneskeleg aktivitet.

Martin Biuw, Havforskingsinstituttet

– Fleire vitskaplege artiklar har lagt fram berekningar av kor mykje kvalar kan bidra med gjennom å resirkulere næringsstoff gjennom m.a. urin, avføring og død kval som fell til havbotnen, og dessutan kor mykje karbon dei bind opp i kroppane sine. Det er i dag høgst usikkert kor mykje dette utgjer i det store biletet, der organismar på lågare nivå i næringskjeda, som plankton, truleg bidreg mange gonger meir enn det kvalar gjer.

Fredrik Myhre, leiar for havteamet i WWF

– Sunne og berekraftige kvalbestandar er utruleg viktig for livet i havet. Kvalane er viktige rovdyr og byttedyr i næringskjedene, samtidig som dei bidreg til spreiing av livgivande næringsstoff og binding av karbon. For å ta betre vare på kvalbestandane i verda i åra framover blir det viktig å sikre vandrings- og beiteområda til kvalane. Dette må skje gjennom ei heilskapleg arealplanlegging av havområde slik at menneskeleg aktivitet ikkje øydelegg for funksjonen til kvalane for havet. Å ta vare på og restaurere natur er noko av det smartaste vi gjer både for å løyse naturkrisa og klimakrisa.

Siri Martinsen, Noah

– Det beste Noreg kan gjere for kvalane er å stoppe fangst. Uansett storleiken på bidraget kvalane har til karbonlagring i havet, veit vi at bidraget til kvalane er positivt både for karbonlagring og økosystemet i havet. Når kvalane døyr naturleg, bidreg dei også til «næringsøyar» som gir livsgrunnlag for djupvassartar. Vi veit at havet treng fleire kvalar, og Noregs narrativ om at kvalfangst må drivast for «balanse» i havet, er direkte feil. Dette burde styresmaktene no innrømme, og ta konsekvensen av ved å stoppe fangst.

Stig Schjølset, fagsjef i Zero

– Det finst mange gode grunnar til å byggje opp kvalbestanden i verda, men eg synest ikkje det verkar som ein god ide å utvikle ein karbonmarknad for kvalkredittar. Vi bør bevare kvalane fordi dei er viktige for biodiversitet og økosystema i havet. Men ein større kvalbestand, som vil bidra til å binde meir karbon, bør ikkje resultere i karbonkredittar som erstattar utsleppskutt i andre sektorar.

Une Bastholm, MDG

– Kval er fantastiske fascinerande skapningar som er veldig verdifulle for natur og økosystem og mange kvalbestandar er framleis på eit veldig lågt nivå etter at dei vart jakta aggressivt på i lang tid. At kvalen også er viktig for klimaet er eit døme på at natur og klima heng uløyseleg saman. Noreg bør på si side slutte med fangst på vågekval og vi bør definitivt gå i bresjen for internasjonale tiltak for å byggje opp igjen kvalbestandane i verda.

Ola Elvestuen, Venstre

– All ny forsking viser at meir kval i havet gir meir fisk og meir liv i havet samtidig som eit friskare hav bind mykje større mengder karbon. Som den historisk største kvalfangstnasjonen bør Noreg ta eit spesielt ansvar for å få dei store kvalbestandane tilbake i havet i verda. Dei enorme mengdene plastforureining som i dag går i havet må det bli slutt på, det må drivast eit målretta arbeid for å få ned talet på ulykker der kval døyr og det må gjennomførast tiltak mot lydforureining slik at kval blir forstyrra mindre. I Noreg må kvotane for fangst av vågekval vere så låge at vi er sikre på at bestanden kan auke.

– Noreg bør ta eit spesielt ansvar

– Som den historisk største kvalfangstnasjonen bør Noreg ta eit spesielt ansvar for kvalen, seier Ola Elvestuen (V).

Han meiner eit målretta kvotesystem etter chilensk modell vil avhenge at moglegheita for å rekne nøyaktig på karbonverdiane, men at klimafordelane frå større bestandar av kval «uansett er så store at tiltak må forsterkast med ein gong».

Tilsvarande signal kjem frå Miljøpartiet Dei Grøne (MDG):

– Noreg bør gå i bresjen for internasjonale tiltak for å byggje opp igjen kvalbestandane i verda, seier Une Bastholm.