Staten blar opp millionar for å erstatte klimaverstingar

Hopp til innhold

– Hurtigbåtane er viktige for ferdsel i Noreg, men fossile hurtigbåtar har svært høge utslepp, faktisk høgare per passasjerkilometer enn fly, seier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Torsdag braut det ut spontan applaus i Fylkestinget i Vestland då det vart klart at staten sponsar to hurtigbåtsamband i fylket med 50 millionar kroner.

Pengane er ein del av Hurtigbåtprogrammet, som skal gi draghjelp i arbeidet med å redusere utslepp frå hurtigbåtar.

I dag er store delar av den dieseltunge ferjeflåten erstatta med el-ferjer.

Men for den største klimaverstingen – hurtigbåtane – har historia vore ein annan.

I dag er det rundt 200 hurtigbåtar i drift i Noreg, som ureinar ni gonger meir enn personbilar og fire gonger meir enn fly for kvar transportkilometer.

Likevel har hurtigbåt-revolusjonen late vente på seg, trass politiske forsett og vyar.

Årets julegave

– For å nå klimamåla må det kuttast utslepp i alle sektorar på land og på vatn, seier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

For å få fart på omstillinga er det oppretta ei eiga tilskotsordning for hurtigbåtar under Klimasats-ordninga til Miljødirektoratet.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)

Kilde:

NOAA

Gå til NRKs Klimastatus

Hvorfor er grafen så bølgete?

Hva er problemet med mye CO₂ i atmosfæren?

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Blir det mindre CO₂ i atmosfæren om utslipp kuttes?

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Det er frå dette Hurtigbåtprogrammet at Vestland har fått det fylkesordførar Jon Askeland (Sp) omtaler som «årets julegåve».

Han legg til at 50 millionar understrekar «dei forretningsmessig moglegheitene i det grøne skiftet», og at nullutsleppsløysingar for hurtigbåtar no er innan rekkjevidd.

– No håpar eg vi går frå ord til handling, og bestiller nye båtar, seier han.

Dei to sambanda det blir søkt om har berekna CO2-utslepp som svarer til 10.000 personbilar drivne med fossilt drivstoff.

Staten sa i fjor nei til å sponse Vestland med ladepunkt for hurtigbåtar fordi fylket «la lista for lågt».

Den opphavlege ambisjonen var nullutslepps-snøggbåtar med hydrogen som drivstoff, men kravet vart droppa etter råd frå fylkesrådmannen, som meinte risikoen var for stor.

Kan vere på sjøen i løpet av 2026

Miljødirektoratet reknar at dei nye utsleppsfrie båtane kan vere på vatnet i løpet av 2026.

– Vi håpar å sjå ambisiøse tilbod frå operatørane, seier miljødirektøren.

I Hurdalsplattforma varslar regjeringa krav om låg- og nullutslepp i nye anbod for hurtigbåtar i 2025, og at dei vil kompensere fylkeskommunane for meirkostnader ved å velje låg- og nullutsleppsteknologi ved anskaffingar av ferjer og hurtigbåtar,

Med årets tildeling har Miljødirektoratet delt ut i overkant av 290 millionar kroner til fylka for å jobbe fram låg- og nullutsleppsløysingar for hurtigbåtar.