Fylkene ber staten ta regninga for el-ferger: – Ingen tjener på at nullutslipp skal rasere økonomien

Om få år skal så og si alle ferger og hurtigbåter seile med nullutslipp. Fergefylkene støtter ambisjonen, men frykter at de selv må ta regningen for regjeringens «taktskifte» i norsk klimapolitikk.

Ferga på Træna

De fleste dieselfergene som går langs norskekysten skal bli utslippsfrie. Men det gjenstår å se hvem som eventuelt skal ta regninga. På bildet ser du M/F Husøy som går mellom Træna og fastlandet.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Fra 2023 skal alle nye fergeanbud som lyses ut i Norge stille krav til lav- og nullutslipp der det ligger til rette for det. I kjølvannet kommer liknende krav til hurtigbåtene.

Utslippskravene er en del av regjeringens plan for å kutte klimautslippene i Norge 50–55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå.

I Nordland skal tre nye elektriske ferger snart settes inn i trafikk. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) støtter regjeringens krav, men er redd fylkeskommunen skal bli sittende igjen med mesteparten av kostnadene selv.

Tomas Norvoll, Nordland fylke, fylkesrådsleder Nordland, fylkesrådet, arbeiderpartiet

Fylkesrådsleder, Tomas Norvoll (Ap) ønsker utslippsfrie ferger velkommen.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Det vi må se på fremover er finansieringen. For oss kan det ikke være sånn at regjeringen vedtar gode målsettinger, og så havner regningen hos fylkeskommunene.

Satsing på ny teknologi og elektriske ferger og hurtigbåter kan spare fylkene for store driftsutgifter i fremtiden. Men på kort kort sikt vil behovet for investeringer og bygging av ny infrastruktur kunne bli uhåndterlig for fylkene alene, mener han.

– Hvis ikke regjeringen selv følger opp de kravene og løftene de gir med økonomi, så vil hele den regningen gå over på fylkene, og det vil faktisk ikke være mulig, sier Norvoll.

Store investeringer

Nordland er det største båtfylket målt i kystlinje og har totalt 27 samband. Når alle dagens utslippsferger skal erstattes fram mot 2030,

– Nå er dette vanskelig å regne på, men grovt sett hvis vi skal ha alle våre ferger over på null- og lavutslipp, så er det en kostnad på opp mot 1,2 milliarder kroner, sier Norvoll.

Staten gir penger til fylkeskommunene både direkte gjennom statsbudsjettet, og via selskaper som Enova, hvor fylkene kan søke om penger. Likevel frykter Norvoll det statlige bidraget ikke vil være på langt nær nok til å klare omleggingen.

– Vi har ikke penger nok alene.

Økte billettpriser førte til fergeopprør

Vestland er det fylket som har kommet lengst i omleggingen fra diesel til lav- og nullutslippsferger. I neste uke begynner arbeidet med å utforme to nye hurtigbåtanbud som skal lyses ut til våren, sier fylkesvaraordfører Natalia Golis (MDG).

– Vi er i gang med å bytte ut hele fergeflåten, og Staten har vært veldig tydelig på at vi skal stille krav til omstilling i anbudene, sier hun.

Helst skulle Golis ha sett enda mer ambisiøse klimamål fra regjeringen. Men fylket vært nødt til å ta mesteparten av kostnadene for satsingen selv, sier Golis, samtidig som budsjettet med alle andre utfgifter skulle gå henge sammen.

Denne spagaten bidro til kraftig vekst i billettprisene og et fergeopprør langs kysten i fjor vinter.

– Det er utrolig krevende å både få kutt i rammeoverføringen, og i tillegg skulle gjøre en stor omstilling. Vi er nødt til å utfordre staten her i fellesskap og ikke bare hvert fylke for seg.

– Blir langt billigere på sikt

Golis understreker at Vestland fylkeskommune er takknemlige for ekstra midler de har fått over revidert statsbudsjett og gjennom Enova, men dette tilsvarer ikke utgiftene fylket har hatt.

Hun er likevel optimistisk, men mener Staten bør ta seg råd til det som i hovedsak er en engangskostnad når nye båter skal fases inn.

– Det er jo en engangssatsing fra regjeringen fram til vi har byttet ut flåten og industrien har omstilt seg. Etterhvert vil de nye båtene være hyllevare, sier Golis.

På sikt vil nullutslippsbåter bli langt billigere i drift enn dagens fartøy som er avhengig av diesel, noe som også kan komme passasjerene til gode, hevder hun.

– Fergeturen over Sognefjorden på 25 minutter koster nå like mye i strøm som prisen av en kaffe og en svele. Nullutslippsferger vil koste 80 prosent mindre å drifte etter de første 4-5 årene med innfasing.

– Da vil egentlig billettprisen for passasjerene også kunne gå ned, sier hun.

Advarer mot konsekvensene

Selv om fylkene har de største utgiftene ved omleggingen under innfasingen, og senere får reduserte driftsutgifter med nullutslippsferger, så kan prisen bli tung å bære nærmest alene.

Resultatet kan bli kutt i klimaambisjonene, eller kutt i tjenester, advarer fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland.

– Vi vet at vi får noe støtte fra Enova til innfasingen, men hvis vi ikke får kompensert mer, så må vi som fylkeskommune prioritere ned noe annet. Det vil enten kunne ramme skole, kultur, tannhelse eller næringsutvikling.

Nordland fylkeskommune har også valgt å utsette innfasingen av klimavennlige ferger på flere strekninger, nettopp fordi det kan føre til at løsningene da har blitt billigere.

– Det er ingen som tjener på at overgangen til null- og lavutslippsferger fører til at fylkeskommunene sin økonomi blir fullstendig rasert. Da er det mange flere som vil oppleve det som negativt, sier Norvoll.