Barnevernet erkjenner kunnskapsmangel om innvandrerfamilier – ansatte får etterutdanning

Det norske barnevernet har lenge manglet ansatte med nok kunnskap om minoritetsfamilier. Nå vil Bufdir øke kompetansen og anbefaler krav om mastergrad for fremtidig barnevernsansatte.

Mari Trommald

KOMPETANSELØFT: Direktør i Bufdir Mari Trommald skal nå øke kulturkompetansen og den generelle kompetansen til ansatte i barnevernet.

Foto: Tine Poppe

– Vi har sett på kompetansebehovet i barnevernet. Ett av områdene barnevernsansatte har pekt på, er nettopp kulturkompetanse, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Norsk forskning viser at det er større sannsynlighet for at barnevernet undersøker bekymringsmeldinger rettet mot en familie med innvandrerbakgrunn.

Kulturkompetanse handler blant annet om å vite når, og hvordan, familiens bakgrunn skal vektlegges i undersøkelse av bekymringsmeldinger.

– Veldig mange kommuner og bydeler har over tid opparbeidet seg mye kompetanse ved å jobbe med innvandrerfamilier. Men vi ser at en del ansatte ikke har denne kompetansen ennå, sier Trommald.

Barn

ULIK OPPDRAGELSE: Forskningsrapporten som ble publisert i november viser blant annet at hva som blir omtalt som vold kan variere fra en kultur til en annen.

Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Kulturelle forskjeller i barneoppdragelsen

Rekrutteringen til opplæringsprogrammet er nå i gang. Selve opplæringen starter i løpet av våren.

I rapporten som ble publisert i november, skriver forskere fra en rekke norske universitet at det særlig er i meldinger om vold at innvandrerfamilier er overrepresentert.

– Veldig mye er det vi kaller for oppdragervold, sier forsker ved Norce, Øivin Christiansen.

Stipendiat Audun Gabriel Løvlie ved UiB forteller at bruk av fysisk makt i barneoppdragelsen varierer fra kultur til kultur.

– Det som vi omtaler hos oss som vold, har gjerne en annen forståelse i andre kulturer. For eksempel har barn med migrantforeldre fra andre vestlige land, rapportert en ganske høy frekvens av mild vold sammenlignet med barn av nordiske og ikke vestlige foreldre.

Bekymringen blir redusert

Selv om det kommer flere bekymringsmeldinger om vold i innvandrerfamilier, viser rapporten at når barnevernet går inn og undersøker, vil ofte bekymringen bli redusert.

– Når man finner ut at disse meldingene bør undersøkes, så er det kanskje også fordi man tenker at disse familiene trenger mer informasjon, veiledning og tiltak enn norske familier, sier Christiansen.

Selv om det kommer flere bekymringsmeldinger om vold i innvandrerfamilier, viser rapporten at når barnevernet går inn og undersøker, vil ofte bekymringen bli redusert.

Anbefaler mastergrad

Samtidig som dagens ansatte skal få en bedre kulturell kompetanse, skal også fremtidens barnevernsarbeidere være bedre rustet for å gjøre riktige tiltak i familier med minoritetsbakgrunn.

Forskningen viser at disse familiene er mer skeptiske til barnevernets undersøkelser, trolig fordi de møter et mer inngripende barnevern.

Bufdir anbefaler krav om at de som skal jobbe med kommunal saksbehandling i barnevernet skal ha en mastergrad.

– Nå jobbes det med å se på hva en slik master skal inneholde, og jeg forventer at de som jobber med utdanningene vil inkludere den kulturelle kompetansen, sier Trommald.