Regjeringen vurderer strengere straffer: – Miljø­kriminalitet skal ikke lønne seg

Formålet med vurderingen er å finne ut om private og offentlige selskap slipper for billig unna når de begår miljølovbrudd i norsk natur.

Det skjer blant annet etter at Statens vegvesen fikk 250.000 kroner i bot for å dumpe elleve tusen kubikkmeter stein i vernede Nærøyfjorden landskapsområde i Sogn.

Boten tilsvarer 0,006 promille av Vegvesenets årsbudsjett.

– Miljøkriminalitet er en utfordring og vi må være sikre på at vi har kraftige nok incitament til å møte den. Man må oppleve at det er en forholdsmessighet mellom lovbruddet og den økonomiske evnen, sier statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Klima- og miljødepartementet.

I EU er definisjonen av miljøkriminalitet nylig besluttet utvidet fra ni til 18 lovbrudd. Straffene blir også kraftig skjerpet.

For selskaper vil straffen i enkelte medlemsland kunne tilsvare 5 prosent av omsetningen, begrenset oppad til 40 millioner euro, skriver Energi og klima.

Håndfull over 100.000 kroner

Vurderingen som nå skal gjøres i Norge fokuserer spesielt på ulovlige inngrep i norske verneområder. I alle slike områder må en søke til både kommunen og til vernemyndighetene hvis en vil gjøre inngrep.

NRK har tidligere fortalt at Økokrim mener slik kriminalitet straffes for mildt. De siste fire årene er det registrert 167 saker hvor privatpersoner eller foretak fikk bøtestraff for ulovlige inngrep i verneområder i naturen.

Bare en håndfull av bøtene som ble gitt til foretak var på 100.000 kroner eller mer. Nesten ingen klaget på bøtene som ble gitt.

For en privatperson lå en typisk bot på 12.000 kroner, tilsvarende cirka 2 prosent av en gjennomsnittlig årslønn.

– Skal ikke sitte igjen med fortjeneste

– Det må reageres strengt når noen bryter miljølovgivningen. Et foretak skal ikke kunne sitte igjen med fortjeneste av et lovbrudd, sa førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, leder for miljøkrim-enheten i Økokrim til NRK tidligere denne måneden.

Han mener dagens bøtenivå ikke på langt nær er avskrekkende nok.

– Vi ser at det fortsatt begås en del grove overtredelser, noe som kan indikere at bøtenivået er for lavt, sa førstestatsadvokaten.

Må legges frem for Stortinget

Departementet sitter med samme inntrykk og åpner nå altså for å skjerpe straffenivået.

– Vi jobber nå med endringer i miljølovgivningen for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet, slik at det ikke skal lønne seg eller at boten er så lav at man kan leve med det, sier statssekretær Bjørnstad.

Departementet venter en første utredning i løpet av sommeren 2024, og eventuelle endringer i lovverket vil først kunne skje etter det.

– Skal vi endre loven, vil det bli en lovproposisjon som må legges frem for Stortinget, sier Bjørnstad.