I forslag til statsbudsjettet for 2023 legg regjeringa opp til eit «kvoteprisgolv» for å kutte i CO2-kompensasjonen til norsk industri.
– Med dette forslaget kan ordninga stå seg i ei tid med strammare økonomisk handlingsrom, seier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Den viktigaste grunngivinga for CO2-kompensasjon er å motverke såkalla karbonlekkasje, altså at kraftkrevjande industri forlèt EU- og EØS-området til fordel for ikkje-europeiske land som ikkje fører like streng klimapolitikk.
I perioden 2013–2020 vart det til saman utbetalt 6,7 milliardar kroner i kompensasjon til norske industribedrifter.
I eit innlegg i Klassekampen gjer Fellesforbundet og Norske Skog eit poeng av at Arbeidarpartiet «møter seg sjølv i døra».
Solberg-regjeringa vurderte kvoteprisgolv
Bakgrunnen er denne: Då Solberg-regjeringa for nokre år sidan vurderte eit tilsvarande kvoteprisgolv, uttalte Terje Aasland (Ap) at berre tanken om eit kvoteprisgolv var «industrifiendtleg» og røpte ei regjering «utan innsikt i behovet i industrien for langsiktige rammevilkår».
Men no som Aasland sit ved Kongens bord vil han altså ha eit kvoteprisgolv likevel.
– Alt heng saman med alt, seier partikamerat Petter Sortland (Ap).
Han er ordførar i Høyanger der alt krinsar rundt den kraftkrevjande aluminiumsindustrien og CO₂-kompensasjonen er «for livsnødvendig å rekne».
Han åtvarar mot eit høgare golv, men skjønner at det har vore nødvendig å justere tidlegare standpunkt.
– Det viktigaste no er føreseilighet og ei robust ordning som står seg over tid, seier han.
– Overraskande og dramatisk
Fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss, har mindre forståing for det nye golvet.
I ein appell til Stortinget kallar ho forslaget for «overraskande og dramatisk».
– Den heilt uventa avkortinga inneber store ekstraordinære tap, og aukar risikoen for karbonlekkasje, seier ho til NRK.
Tilsvarande signal kjem frå Raudt, Framstegspartiet og Fagforbundet.
- Sofie Marhaug (R): – Vi har stor forståing for at industrien slår alarm. Det er dette vi skal leve av etter olja, då kan vi ikkje starte omstillinga med å gjere vilkåra dårlegare enn dei allereie er.
- Terje Halleland (Frp): – CO2-kompensasjon har vore svært viktig for kraftforedlande industri og vidare satsing i Noreg. Då heng det ikkje på greip at Arbeidarpartiet og Senterpartiet skaper uvisse på investeringar frå industrien framover.
- Frode Alfheim, forbundsleiar Industri Energi: – Regjeringa var tydeleg på at CO2-kompensasjonsordninga skulle styrkjast i Hurdalsplattforma. Dette er det motsette.
Sidan 2008 har Europas produksjon av aluminium vorte redusert med nesten ein tredel, og i august vart Norsk Hydro «tvunge» (som dei sjølv seier) til å stengje ned sitt aluminiumsverk i Slovakia, der CO2-kompensasjonsordninga ikkje er som i Noreg.
– Det er behov for føreseielegheit rundt denne ordninga, slik at vi kan halde fram med å utvikle norsk, fornybarbasert industri, seier Halvor Molland i Norsk Hydro til NRK.
– Kostnadene spring løpsk om vi ikkje gjer noko
Fram mot 2030 skal selskap også få CO2-kompensasjon for «eigenkraft».
Regjeringa stritta imot («ein uklok gåvepakke»), men gav etter då ESA (Eftas overvakingsorgan) varsla at norsk industri alternativt ville bli ståande utan CO2-kompensasjon i ein lengre periode.
For Norsk Hydro betyr utvidinga at dei har rett på cirka 18 milliardar kroner i ekstra CO2-kompensasjon fram til 2030.
Statssekretær Klima- og miljødepartementet (KLD), Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), forsvarer det nye kvoteprisgolvet.
– Kostnadene spring løpsk om vi ikkje gjer noko. Vi foreslår derfor ein liten eigendel for å kunne behalde ordninga sjølv om vi går inn i trongare økonomiske tider for statsfinansane, seier ho.
Ho viser til at dei årlege utbetalingane for perioden 2021–2030 er forventa å bli ti gonger så høge som dei var i perioden 2013–2020.
– Berre innsparinga i seg sjølv er tre gonger høgare enn dei totale utbetalingane førre periode. Dette viser at kor viktig det er å gjere ordninga meir berekraftig.