Skal gjennomgå tusenvis av sider med avhør i overgrepssak

De neste tretten ukene behandler Gulating lagmannsrett anken i overgrepssaken fra en kommune i Hordaland.

Tre barn skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep fra familien og en nabofamilie.

Et av hovedspørsmålene er om barnas forklaringer er troverdige, eller om de er «påvirket av andre».

Onsdag la sakkyndig Ellen Margrete Wessel fram sine første betraktninger.

Hun er psykologspesialist og var i forrige rettsrunde innkalt som forsvarernes vitne.

Hennes ekspertise handler om hvordan minner oppstår og i hvor stor grad hukommelsen er troverdig.

Må følge anbefalte metoder

– I utgangspunktet tenker jeg at vi bør stole på barn når de forteller om alvorlige ting, sier Wessel til NRK.

Hun peker på at vitnepsykologien er opptatt av å spørre «hva er det som kan gå galt?».

– Fallgruvene er jo om vi samtaler med barn uten å følge de anbefalte metodene om hvordan man stiller spørsmål, sier Wessel.

Et av forsvarets argumenter er nettopp at barna har blitt påvirket av voksne rundt dem både før, under og etter de 50 timene med tilrettelagte avhør.

Disse skal spilles av for retten de neste ukene. Dommerne har fått utskrifter av alt barna sier.

Wessel har analysert opptak av samtaler før, mellom og etter disse avhørene.

Hun skal legge fram en rapport om disse samtalene kan være slik at de påvirker barna. Denne kan hun ikke si noe om foreløpig.

Avhørsmetoder

I tilrettelagte avhør skal det brukes «anerkjente avhørsmetoder», blant annet dialogisk samtalemetode og sekvensiell avhørsmetode.

En av dem som kan mest om dette i Norge er Tone Davik, som er fagspesialist i Kripos. Hun har vært med på å innføre denne metodikken i Norge.

Et sekvensielt avhør kan gå over tid med fortsettende avhør. Så lenge barnet kommer med ny informasjon som må kartlegges, regnes disse som ett avhør.

– Det kommer an på hva barnet skal forklare seg om. Skal du fortelle om et helt liv, så tar det tid, sier Davik til NRK.

Måten man stiller spørsmål på er også viktig.

Det krever opplæring i en metodikk som ikke nødvendigvis er veldig godt kjent blant alle som har med barn å gjøre.

– Det er veldig sjelden at barn først forteller til politiet. Noen ganger er det mange samtaler med mange andre aktører. Og det er jo ikke alltid at de følger retningslinjene, sier Wessel.

– Hvis man ikke har kontroll på hvem som har snakket med barnet, og hvilke spørsmål som har blitt stilt og fulgt opp, kan det bli usikkerhet rundt informasjonen som fremkommer, sier hun.

Dilemma

Fagspesialisten mener det er naturlig at barna snakker med voksne også mellom avhørene, og at dette er et dilemma.

– Å nekte omsorgspersoner å være en trygg støtteperson rundt et barn i krise, er ikke bra. Man vil gjerne snakke om hvordan de opplevde å være i avhør, og om det de har fortalt. Det betyr ikke at barnet blir påvirket, men det er jo en risiko for det, sier Davik.

I retten denne uken har hun redegjort for at flere avhør på rad kan være risikable, ifølge forskningen som finnes. Særlig når spørsmål stilles om og om igjen.

Men sekvensielle avhør er nødvendig fordi det er en prosess å avdekke seksuelle overgrep, mener hun.

– Det er nødvendig for at de skal tørre å fortelle om det vanskeligste de har opplevd, sa Davik.

Falske minner

Ifølge Wessel glemmer verken barn eller voksne traumatiske minner.

– Det skal godt gjøres å fortrenge traumer. Unntaket er kanskje for dem som er under tre år. I den preverbale fasen hvor de ikke har utviklet språk, kan nok også traumer fortrenges, sier hun.

– Kjernespørsmålet i ankesaken er falske minner. Er det mulig å etablere slike i hukommelsen?

– Det finnes mye forskning som viser at falske minner kan etableres. De fleste av oss vil ha noen falske minner. Det kan være deler av en historie, men også hendelser som vi tror har skjedd oss. Så viser det seg at det er søstera di eller broren din som har hatt den opplevelsen, sier Wessel.

– Det er mye forskning som viser at vi alle kan være tilbøyelige til å kunne ta til oss falske minner, sier hun.