Far, mor, bror og nabo dømt: Alle fire anker

Alle de fire dømte anker dommen til Høyesterett. Det opplyser deres forsvarere lørdag formiddag.

– Skyldspørsmålet er avgjort i lagmannsretten. Men det er mulig å anke straffeutmålingen, saksbehandlingsfeil og feil anvendelse av lovverket.

Det sier Jan Henrik Høines, som forsvarer familiefaren i 50-årene. Høines håper fremdeles på et annet utfall i saken for sin klient.

– Dersom det foreligger saksbehandlingsfeil i lagmannsretten, eller om lovverket er feil anvendt, vil Høyesterett kunne oppheve dommen og be lagmannsretten om å vurdere saken på nytt, sier Høines til NRK og legger til:

– Det er dette vi nå undersøker om det er grunnlag for. Min klient er klar på at han vil anke. Sentralt i arbeidet vårt nå, er mulige feil i forhold til håndtering av barna og deres forklaringer.

Bistandsadvokat for to av de tre barna, Beate Hamre, sier til NRK at hun ikke er overrasket over ankene.

– Dette er som forventet, men det vil være nok en belastning for barna.

– Vil være preget for livet

– Det er en usedvanlig grov sak. Vi har fått beskrevet situasjoner og overgrep som vi nesten ikke kan ta innover oss kan skje med små barn, sa Hamre til NRK fredag.

Kjernen i ankesaken har vært om barnas forklaringer er troverdige.

Forsvarerne til de fire tiltalte, har ment at barnas forklaringer har blitt påvirket av ansatte i barnevernet.

– For barna har dette vært en tilleggsbelastning. Retten er tydelig på at barna ikke har vært påvirket når de har forklart seg, sa Hamre fredag og la til:

– Det er to barn som har vært utsatt for grov omsorgssvikt og særdeles grove overgrep. Det vil de dessverre bli preget av resten av livet, men de er nå ivaretatt av fosterfamilier som tar godt vare på dem.

Alle fire dømt igjen

Saken beskrives som en av de verste overgrepssakene i nyere tid. Fredag kom dommen fra Gulating lagmannsrett.

Igjen ble en far, mor og en storebror dømt for å ha begått grove seksuelle overgrep mot de to yngste barna i familien, en gutt og en jente.

Jenten var tre år og gutten åtte år da overgrepene mot dem startet. Overgrepene hadde et «sadistisk preg».

I tillegg er en nabo dømt for å ha utsatt jenten og sin egen sønn for overgrep.

• Faren, en mann i 50-årene, er dømt til 20 års fengsel. I tingretten ble han dømt til 21 års forvaring.
• Moren, en kvinne i 50-årene, er dømt til 17 års fengsel. Det er ett år lavere enn straffen fra Hordaland tingrett.
• Storebroren, en mann i 30-årene, er dømt til 9 års fengsel. Det er ett år lavere enn straffen fra Hordaland tingrett.
• Naboen, en mann i 30-årene, er dømt til 12 års fengsel. Dette er i tråd med straffen fra Hordaland tingrett.

Ristet på hodet

Far, mor og storebror får kontaktforbud mot barna på ubestemt tid. Foreldrene må betale 600.000 kroner til hver av de fornærmede barna.

Storebroren må betale 450.000 kroner i erstatning til sine søsken.

Da dommen ble lest opp, holdt mannen i 50-årene hendene opp mot hodet, lente seg frem og ristet på hodet.

Naboen er også dømt til kontaktforbud mot sin egen sønn. Han må betale 350.000 kroner i erstatning til sønnen og 450.000 kroner i erstatning til nabojenten. Han må tåle inndragning av tre sexleketøy.

Spørsmål om falske minner

Alle de fire tiltalte ble også dømt i Hordaland tingrett, men anket dommen.

Tingretten fant ikke fysiske bevis mot faren, moren og storebroren. Derfor ble barnas forklaringer avgjørende bevis.

Det sentrale spørsmålet i Gulating lagmannsrett har derfor vært: Har barna blitt påvirket av andre personer og dermed utviklet falske minner?

Nei, er konklusjonen.

– Retten ser bort fra muligheten av at noen av de fornærmedes forklaringer om overgrep bygger på falske minner, sa dommer Carl Petter Martinsen.

Retten mener at det har vært en uheldig håndtering av saken fra ansatte i barnevernet, men er klar på at barna er troverdige og at deres forklaringer er konstante over tid.

– Barna har med sikkerhet vært utsatt for et seksualisert traume, sa dommeren.

Brukte quiz på barna

Over 100 vitner var kalt inn i ankesaken i Gulating lagmannsrett.

Rapporten til sakkyndige Ellen Wessel var sentral i ankesaken.

Hun er ekspert i vitnepsykologi og avhørsmetoder. Hennes ekspertise handler om hukommelse, og hvordan minner oppstår.

Wessel kritiserer samtalene barnevernet og fosterforeldrene har hatt med barna, som hun mener har påvirket dem.

– Ledende og potensielt misledende spørsmål ble stilt til barna før tilrettelagte avhør, sa Wessel.

Hun kritiserer blant annet:

• Barnevernet og fosterforeldre brukte quiz i samtaler med barna.
• Barna fikk ledende, eller ladde spørsmål.
• Mange ja- og nei spørsmål.

Samtidig tar ikke vitnepsykologen stilling til innholdet i barnas forklaring. Det er ikke slik at hun ikke tror dem.

– I utgangspunktet tenker jeg at vi bør stole på barn når de forteller om alvorlige ting, sa Wessel til NRK.

Fysiske bevis mot nabomannen

Overgrepssaken ble rullet opp etter at barnevernet mottok flere bekymringsmeldinger, som gjaldt naboen i 30-årene og nabojenten.

Lagmannsretten mener at nabomannen hadde upassende, uvanlig og hyppig kontakt med nabojenten. Mannen skal blant annet ha sagt at han var forelsket i henne.

– Dette minner om grooming, altså at man innordner seg hos et barn, for å utnytte det seksuelt, sa dommer Martinsen.

Mot nabomannen lener retten seg på både fysiske bevis og beslaglagte seksualiserende bilder av de to barna.

Faren tidligere dømt

Faren i 50-årene ble dømt for besittelse av overgrepsmaterialet i 2018.

I 2017 gjennomførte barnevernet tilsyn hos familien. Allerede da var det grunnlag for å reagere, mener lagmannsretten.

Retten reagerer også på at barnevernet ikke fulgte tilstrekkelig opp, etter faren hadde sonet ferdig og flyttet hjem igjen.

– De seksuelle overgrepene fortsatte, og opphørte ikke før barna ble hentet ut av hjemmet i 2020 og 2021, sa Martinsen.

Slik forklarte retten mildere straff for familiefaren

Lagmannsretten mener fengsel er mer riktig enn forvaring for faren i 50-årene. I dommen ble det blant annet begrunnet med mannens høye alder ved løslatelse.

– Min klient er glad for at det er ikke bli forvaring. Men han er skuffet over å måtte sone en fengselsdom for noe han mener han ikke har gjort, sa forsvarer Jan Henrik Høines til NRK fredag.

Lagmannsretten understreket at det på nåværende tidspunkt er gjentakelsesfare, og at fengselsstraffen må være lang.

Retten viste til at familiefaren i stor grad bagatelliserer dommen fra 2018, og blankt avviser anklagene fra egne barn i denne saken.

Retten finner det bevist at familiefaren er pedofil.

– Tiltalte har vært helt hensynsløs i sin framferd over de fornærmede. Han har satt egne behov foran lidelsene barna er påført, sa dommer Martinsen.