Mener flybillett beviser at de ikke planla å brenne ned asylmottak

Mandag møter to polske brødre på 35 og 37 år i Bergen tingrett, tiltalt etter den såkalte mordbrannparagrafen. De risikerer inntil 21 års fengsel dersom de dømmes for å ha tent på to av bygningene til hotellet Lune Huler i Lindås natt til 6. desember 2015.

Også en tredje polsk mann (40) er tiltalt i saken. Han oppholder seg imidlertid i hjemlandet, som ikke utleverer egne borgere, og får sin sak utsatt.

Den ene hotellbygningen brant til grunnen. Statsadvokaten har tatt ut mordbranntiltale, etter straffelovens paragraf 355, fordi to personer lå og sov i den andre hotellbygningen, som også fikk store brannskader.

– Det lå to mennesker og sov i den ene bygningen da brannen ble påsatt. Dersom brannen ikke hadde blitt oppdaget eller slukket av seg selv, kunne de lett ha omkommet, sier aktor Benedikte Høgseth.

• Les også: Mordbranntiltalt slipper rettssak fordi han ikke drar til Norge

– Ønsket ikke asylmottak

Statsadvokaten mener 40-åringen og den yngste av brødrene var til stede da brannen startet.

– Vi mener to av de tre tiltalte har tent på disse to bygningene, etter avtale med den tredje tiltalte, sier Høgseth.

Brødrene bodde i nærheten av hotellet, som skulle omgjøres til asylmottak for enslige mindreårige. Dette ble offentliggjort av UDI dagen før brannen.

Påtalemyndigheten mener de tiltalte ikke ønsket et asylmottak etablert her. Etter å ha etterforsket blant annet meningsytringer i sosiale medier, mener de motstanden for asylmottaket var motivet for å tenne på hotellet.

– Meningene deres vil bli fremlagt i retten som et mulig motiv, sier Høgseth.

Fant glassbiter i bilen

Både 40-åringen og brødrene nekter straffskyld.

Den eldste broren har alibi for branntidspunktet, da han var på julebord. Den yngste erkjenner å ha vært i nærområdet, fordi han bodde der, men avviser å ha noe med brannen å gjøre.

Forsvarerne mener påtalemakten har svake beviser mot brødrene. Den yngste brorens forsvarer, Dagfinn Hessen Paust, varsler at han vil rette kritikk mot politiets etterforskning i retten.

– Vi vil vise at mange av de bevisene politiet anfører, slett ikke viser det politiet påstår at de viser, sier Paust.

Forsvaret mener bevisbildet slår sprekker på flere punkter:

• 40-åringen kjøpte flybilletten sin fra Polen til Norge tre timer før UDI offentliggjorde at hotellet skulle bli asylmottak, noe som svekker politiets teori om motiv.
• 35-åringen sa i avhør at 40-åringen røykte polske sigaretter i Norge, men sigarettpakken politiet fant på åstedet viste seg å være russisk.
• Glassbitene som ble funnet i brødrenes bil kan stamme fra andre steder enn hotellet.
• Politiet har forsøkt å koble de tre til et høyreekstremt miljø, noe de ikke tilhører.

– Min klient kjenner seg ikke igjen i tilknytningen til noe slikt miljø. Han forstår ikke hva det baseres på, sier Paust.

– Bevissituasjonen er uvanlig svak

Politiet har også fått vitneforklaringer om at en mørk bil ble observert nær brannstedet. Paust viser til at en dommer i lagmannsretten har kalt dette, samt glassfunnet, for «løse mistanker».

Dette utsagnet kom i en fengslingskjennelse før sommeren, etter at tiltalen var tatt ut.

– Det har så vidt meg bekjent få historiske sidestykker at en lagdommer mener det ikke engang foreligger skjellig grunn til mistanke etter at tiltale er tatt ut. Jeg mener det viser at påtalemyndighetens sak er svak, men det var den også fra før. Bevisene taler for seg selv, og jeg mener vi vil klare å vise at grunnlaget for denne tiltalen ikke er sannsynliggjort, sier Paust.

37-åringens forsvarer Ole Magnus Strømmen viser til NRKs sak om at politiet i fjor høst ikke mente å ha sterke nok beviser til å domfelle hans klient for medvirkning.

– Det understreker mitt poeng om at bevissituasjonen mot ham er uvanlig svak, sier Strømmen.

• Les også: Dommer om bevisene: «Bare løse mistanker»

– Forhåndsdømt av politiet og allmennheten

Forsvarerne mener også politiet har bidratt til forhåndsdømming av de tiltalte i media.

– Medieomtalen har vært veldig belastende. De har blitt stemplet i nærmiljøet, og føler seg i stor grad forhåndsdømt både av politiet og allmennheten. Min klient ser frem til å få saken opplyst og bli renvasket, sier Paust.

– Prosessen har vært veldig langvarig og belastende for min klient. Han har blitt løslatt og refengslet. På noen tidspunkter har han fått vite at det ikke er tilstrekkelig beviser til å fengsle ham, så har han fått kontrabeskjed igjen. Han har dessuten en veldig belastende økonomisk situasjon, i og med at han ikke har inntekt i varetektsperioden. Dette er rett og slett en enorm menneskelig belastning, sier Strømmen.

Statsadvokat Benedikte Høgseth vil ikke kommentere enkeltbevisene før rettssaken starter. Men etter det NRK forstår, kommer hun ikke til å legge spesiell vekt hverken på at sigarettpakken knytter de tiltalte til åstedet, eller noen høyreekstrem tilknytning.

– Det er en sammensatt bevisvurdering, men det blir helt feil av meg å gå inn og kommentere de enkelte bevisene i forkant. Det skal jeg kommentere i forbindelse med at de blir presentert for retten, sier Høgseth.

Rettssaken starter i Bergen tingrett mandag 9. oktober, og varer til 20. oktober.

• Les også: Asylbrann-siktet: – Tør knapt vise meg ute