NRK Meny
Normal

Dommer ville løslate mordbranntiltalte: «Det eneste som foreligger er løse mistanker»

Riksadvokaten mener de to mennene kan dømmes til inntil 21 års fengsel. Lagdommeren synes ikke engang det finnes god nok grunn til å mistenke dem for asylbrannen.

Lune Huler

TOTALSKADD: Hotellet Lune Huler i Hordaland brant til grunnen 6. desember 2015. Det var planlagt asylmottak i hotellet.

Foto: ODDBJØRN ROSNES / NRK

Torsdag i forrige uke ble to polske menn på 35 og 36 år tiltalt for å ha tent på det planlagte asylmottaket i Hotell Lune Huler i Lindås. Etterforskningen har pågått for fullt siden hotellet brant til grunnen i desember 2015.

To personer som lå og sov «kunne lett ha omkommet», ifølge statsadvokaten, som på Riksadvokatens ordre har tiltalt mennene etter mordbrannparagrafen, med øvre strafferamme på 21 år.

Forsvarer Øivind Sterri

ANKER: Forsvarer Øivind Sterri sier de vil anke til Høyesterett.

Foto: Kjersti Kanestrøm Lie / NRK

Mennene ble varetektsfengslet for åtte uker i tingretten, men anket til Gulating lagmannsrett. Der tok saken en overraskende vending da den ble behandlet torsdag:

En av tre lagdommere, den erfarne tidligere statsadvokaten Jon Atle Njøsen, mener nemlig det ikke finnes skjellig grunn til mistanke mot de to mennene.

En skal være forsiktig med å trekke altfor raske konklusjoner om at bevisene ikke vil holde under hovedforhandlingen.

Strafferettsprofessor Erling Johannes Husabø

– Noe skurrer

De to øvrige lagdommerne falt imidlertid ned på at mistanken er sterk nok til varetektsfengsling, men halverte perioden til fire uker.

Forsvarer for en av mennene, Øivind Sterri, varsler anke til Høyesterett.

Sterri mener det svært oppsiktsvekkende at en lagdommer mener det ikke er skjellig grunn til mistanke etter at det er tatt ut tiltale i en slik sak.

– Det er sterke holdepunkter på at det er noe som skurrer ved påtalemyndighetens bevisvurdering, mener forsvareren.

Brann på Hotell Lune Huler

KUNNE BLITT DØDSBRANN: To personer som lå og sov i hotellet «kunne lett ha omkommet», ifølge statsadvokaten.

Foto: Oddbjørn Rosnes/NRK

«Løse mistanker»

De mest sentrale bevisene mot Sterris klient, ifølge kjennelsen, er at hans mørke bil ble sett av vitner ved det planlagte asylmottaket, og at det ble funnet glassbiter som sannsynligvis stammer fra hotellbygget i bilen.

Men Kripos slår fast at det dreier seg om en standardisert glasstype, som også kan stamme fra andre kilder.

«Det dreier seg således om et indisiebevis som ikke låser siktede til gjerningsstedet», mener lagdommer Njøsen, som også påpeker at «det finnes tusenvis av mørke personbiler».

Om Sterris klient, som politiet i fjor følte de ikke hadde beviser nok til å tiltale, skriver lagdommeren følgende:

«Det eneste som foreligger er løse mistanker knyttet til at han var kjent med at hotellet var godkjent som asylmottak, samt at han skal ha vært mot planene og gitt uttrykk for rasistiske holdninger».

«Det er et stykke vei å gå fra dette til å medvirke til ildspåsettelse på hotellet», skriver Njøsen.

Asylbrannsiktet

TILTALT: Den 35 år gamle polakken har tidligere uttalt til NRK at han ikke har noe med brannen å gjøre. – Noe skurrer ved påtalemyndighetens bevisvurdering, mener forsvareren hans.

Foto: Fayruz Sado / NRK

Vurderer begrenset bevismateriale

Strafferettsprofessor Erling Johannes Husabø (UiB) mener det er altfor tidlig å si om politiet har sterke nok beviser til å få de to dømt i straffesaken.

Erling Johannes Husabø

Erling Johannes Husabø, professor i strafferett ved Universitetet i Bergen

Foto: Sindre Vik Helgheim / NRK

– Måten bevis legges frem på i en fengslingssak, der dommerne vurderer et relativt begrenset bevismateriale, er nokså annerledes enn når saken kommer opp til hovedforhandling. Så en skal være forsiktig med å trekke altfor raske konklusjoner om at bevisene ikke vil holde under hovedforhandlingen, sier Husabø.

Siste video

Slik ser det ut når 574 gensere med sitater fra Ibsens Peer Gynt går i tog.
Kirken ble plukket ned i 1841, i 1844 sto den på plass i Polen.