Lesing i grunnskolen er ikke ensbetydende med bokstaver og bøker, ifølge førsteamanuensis Nina Goga ved Lærerutdanningen i Bergen.
– Det å kunne lese norsk er også å kunne lese sammensatte tekster. Som det å kunne lese en film, et trafikkskilt eller en bildebok. Det er også lesing, sier hun.
– Ikke forundret
Goga undrer seg derfor ikke over uttalelsene til lederen i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. I Brennpunkt tirsdag, sa hun at en . En undersøkelse gjort i Bergen, viser at hver femte niendeklassing ikke kan lese en tekst.
Programmet som gikk tirsdag, satte fokus på at reformene i norsk skole trolig ikke har virket. Mange norske elever kommer inn på videregående skole med reelt sett stryk, med falske karakterer og en fraværskultur ute av kontroll. Dette kommer frem i en undersøkelse gjort av NRK Brennpunkt, i samarbeid med Bergen kommune.
SE PROGRAMMET:
– Lærerne må skjerpe seg
– All skoleforskning sier at det er læreren som er det viktigste. Først og fremst er det hva elevene lærer som er viktig, ikke om de trives, sier Henning Warloe i Høyre.
Han mener at grunnskolen må ha mer fokus på leseferdighet og pugging, og mindre på trivsel og kos. I tillegg må lærerne skjerpe seg.
Utdanningsminister Kristin Halvorsen, på sin side, vil unngå at tusenvis av tiendeklassinger ender opp som skoletapere på videregående. Derfor skal elevene testes når de starter sin videregående opplæring.
– Vi vil lage en kartleggingsprøve som skal gi en rask oversikt over hva eleven kan i norsk og regning. Det betyr at en kan sette i gang tiltak umiddelbart, dersom det viser seg at eleven har med seg for dårlige kunnskaper fra ungdomsskolen, sier hun.
- LES OGSÅ: |
