Bente Getz elsker livet på landet sammen med kyrne og sauene sine.
Foto: PrivatEtter 17 år i utlandet flyttet Bente Getz hjem til bestemoren sin gård i Samnanger i Hordaland. Her driver hun sitt eget osteri, og har tre kyr og åtte melkesauer.
Nå har hun tatt gårdsdriften et skritt videre, og lager budeielukt på glass.
– Ja, det gjør jeg faktisk! Jeg har brukt produkter fra gården som jeg har satt sammen på en ny måte, forklarer Getz til NRK.
Hun har blandet tørrhøy, hjemmelaget ost, pølse og hår fra en kuhale.
– Det er nok første gang i historien at noen har puttet tørrhøy på et lite glass, smiler hun.
- Les også:
Startet som et salgstriks
Getz garanterer at blandingen lukter kraftig av gårdslivet.
– Man får virkelig følelsen av å være på landsbygda om sommeren, med tørt høy, lukten av dyr, rett og slett alt et gårdsbruk har å by på.
Ideen om budeielukta kom da Getz sto på markeder for å selge produktene sine. Hun tenkte at hun trengte noe morsomt og annerledes for å få god kontakt med kundene sine.
– Så i utgangspunktet var det et humorprosjekt. Hvis man får folk på gli og skaper litt latter, så har man gode sjanser for å få til et salg.
- Hør Getz fortelle om sin nye oppfinnelse i Norgesglasset:
Bringer frem minner
Men budeielukten på glass skulle vise seg å få en mye større betydning.
– Folk har kommet bort til meg og fortalt at lukten av gård betyr utrolig mye for deres gamle foreldre.
Mange eldre ligger lenket til sengene sine og savner luktene fra barndommen.
– En kvinne fortalte meg at bestefaren hennes hadde drevet gårdsbruk hele livet. Nå kommer han seg ikke ut av sengen, men han har i alle fall duften av gård på nattbordet. Det minner han om alt han elsker i livet, forteller Getz.
- Les også:
– Sitter dypere enn syn og hørsel
Geir Selbæk er fag- og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Han liker ideen om å fange lukter som kan bety mye for folk.
Foto: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helseGeir Selbæk er fag- og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Han synes ideen om budeielukt på glass er interessant.
– Jeg synes det er en god ide å tenke at lukter er minst like viktig like viktig for oss som syn og hørsel, sier han.
Selbæk forteller at hjernen er laget slik at lukt er en grunnleggende ting for oss, som sitter dypere enn syn og hørsel.
– Mange mener at lukt er nærmere knyttet til følelser. Det kan være både positivt og negativt. Folk som har opplevd traumer kan få reaktivert vonde følelser på grunn av lukter, men man kan også ha gode assosiasjoner.
- Les også:
– Spesielt viktig for demenssyke
Selbæk tror lukter som frembringer gode minner kan være viktig for alle eldre, men spesielt de som har demenssykdom.
Når man får demens mister man gradvis evnen til å tolke sanseinntrykk.
- En del tyder på at evnen tvil å fremkalle minner via luktesansen svekkes sent. Man kan få følelsesmessige opplevelser ved hjelp av lukt etter at både språk, syn og hørsel er borte. Samtidig er svikt i forhold til spesifikke lukter kanskje et tidlig tegn på demens.
Folk som får demens mister som regel korttidsminnet først, mens det er minnene fra barndommen som sitter igjen lengst. Man kan ikke kurere demenssykdom, men man kan skape gode opplevelser for dem som er rammet.
– Mye tyder på at det hjelper å gjøre ting man har gjort før, høre musikk, og oppleve lukter som man husker fra tidligere.
- Les også:
Skeptisk til standardlukter
Derfor tror han ideen budeielukt på glass ikke er så dum. Likevel har han noen innvendinger.
Mange eldre som har vokst opp på gård savner luktene derfra.
Foto: Privat– Sanseopplevelser er veldig individuelle. Så jeg tror det blir den største utfordringen. Man kan ikke lage standardlukter som vil fungere for alle, man må finne lukter som virkelig betyr noe for den enkelte.
Han er også litt skeptisk til å oppbevare en lukt på glass.
– Jeg er usikker på hvordan det skal fungere. Hvordan klarer man å bevare lukten over tid?
– Jeg har tråkket i et minnefelt
Tilbake på gården i Samnanger er Getz både glad og litt overrasket over hvilken retning humorproduktet hennes har tatt.
– Jeg har ikke tråkket i et minefelt, jeg har tråkket i et minnefelt!
Hun ser for seg at det er mulig å videreutvikle ideen med nye lukter.
– Ja, det er mange muligheter. For eksempel å samle lukten av havet. Tenk hva det vil bety for gamle fiskere.