Hopp til innhold

Husk bedre - bruk nesa!

Dersom du holder deg for nesa og lukker øynene, vil du ha store problem med å skille hvitvin fra rødvin. Neimen ikke rart at vinkjennere bruker lang tid på å lukte før de smaker!

Lukt.
Foto: Colourbox.com

Luktesansen blir ofte kalt den ’glemte’ sansen. Men den er vel så viktig for oss som både smak, syn, hørsel og følelse. Forskning har vist at lukt kan framkalle minner og at slike luktminner varer lengre enn andre minner.

To arabiske menn lukter på parfyme

Disse sjeikene tester parfyme.

Foto: KAMRAN JEBREILI / AP

Lukt, minner og følelser

Når du plukker opp en spesiell lukt, går luktsignalene direkte inn til det som kalles Det limbiske system i hjernen. Her ligger amygdala (hjernens senter for følelser) og hippocampus (hjernens sentral for minner). Denne tette koblingen er årsaken til at én spesiell duft kan hensette oss til en helt annen tid og situasjon.

Kake dyppet i te

Den mest berømte forflytningen i så måte, er Marcel Prousts opplevelse av Madeleinekake i romanverket ”På sporet av den tapte tid”. I denne nøkkelromanen spiser hovedpersonen en slik kake dyppet i lindete, og bringes tilbake til barndommens besøk hos ei tante. Dette kalles ofte den proustianske hukommelse.

Lukt og smak

Lukt og hukommelse henger sammen.

Foto: NRK

Nesa som tidsmaskin

En svensk studie viser hvor nært forholdet er mellom lukt og hukommelse er. Ei gruppe 70-åringer ble bedt om å knytte et minne til et utvalg ord eller bilder. De aller fleste rapporterte at de visuelle eller verbale minnene lå tilbake til 15-30årsalderen deres.

- Dette skyldes trolig at dette er en dynamisk periode for de fleste, sier Maria Larsson , psykolog ved Stockholms Universitet og en Europas fremste luktforskere. – De fleste flytter hjemmefra, gifter seg og får barn for første gang.

Billett til barndommen

Men da de samme testpersonene ble utsatt for et utvalg lukter, reiste de enda lenger tilbake – til de ti første leveårene. Samtidig rapporterte de en sterkere forflytning i tid og rom.

Minnet om besteforeldrene kom tydelig fram, smaken av middagsgrøten var klar og enkelte husket også hvordan kjøkkenbordet så ut. De luktaktiverte minnene stammer altså fra de tidlige periodene i livet.

Amming
Foto: Gunnar Holthe / NRK

Duften av pupp

Vår luktesans utvikles allerede mens vi ligger i mammas mage. Dersom moren spiser mye lakris eller hvitløk, foretrekker også det nyfødte barnet disse luktene. Ser du nøye etter, vil du også se at det nyfødte barnet lukter seg fram til morens pupp framfor å oppdage den med øynene.

- De første årene i livet bruker for øvrig barnet både lukt- og smaksystemet svært aktivt, og derfor vet vi som voksne godt hvordan for eksempel sand smaker, eller kanten på et trebord, sier Maria Larsson.

Mer lukt – bedre hukommelse

Forskere har også funnet ut at hukommelsen fungerer bedre når opplevelsen kombineres med lukt. Psykologer ved Cardiff University i Wales undersøkte dette opp mot besøkende ved Vikingmuseet i York. Flere år etter at de besøkte museet, ble 45 personer bedt om å gjenkalle minner fra besøket.

En del av de besøkende fikk i tillegg luktinntrykk fra museet. Denne gruppa hadde nesten 20% bedre minner fra besøket enn de andre testpersonene.

Lukt.
Foto: Anders Aagaard

Nobelpris i lukt

Den kunnskapen vi har om luktens betydning for hukommelsen, er ganske fersk. Vi har visst en god stund at mennesket kan kjenne igjen ca 10 000 ulike dufter, men vi har ikke forstått hvordan. I 2004 fikk de to amerikanske forskerne Richard Axel og Linda B. Buck Nobelprisen i medisin for sin forskning på luktreseptorer og luktesansens organisering.

De slo fast at luktesansen består av en genfamilie på ca ett tusen gener som igjen gir opphav til like mange typer luktreseptorer. Disse sitter på celler i øverste del av slimhinna i nesen. Disse reseptorene kjenner igjen de duftene vi puster inn og hensetter oss kanskje til en helt annen tid.