Jusprofessor sjokkert over Mæland si forklaring om karantenehotell

Hopp til innhold

Fleire EØS-borgarar med lovleg opphald i Noreg har opplevd at dei har blitt vist bort, etter at dei kom tilbake frå reise til heimlandet.

Desse har vore på karantenehotell medan dei ventar på bli vist bort frå landet.

Ein av dei er Irma frå Litauen, som opplevde at ho at ikkje fekk kjøpe bleier og morsmjølkerstatning til sonen sin under opphaldet på karantehotell.

Gravide Girdvile Bucienkante kom ikkje inn i Noreg fordi offentlege etatar er usamde om kva det vil seie å vere busett i landet.

– Må avgjerast av ein dommar

Jusprofessor Ole Gjems-Onstad ved Institutt for rettsvitskap og styring ved Handelshøgskulen BI tar til orde for at karantenehotella er ein form for internering.

Han meiner at praksisen er eit brot på den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

– Internering må avgjerast av ein dommar eller i ein domstolsliknande prosess, seier han.

Internering er fridomsrøving som blir føretatt av styresmaktene ovanfor ein person, ikkje som ei straff, men for å ha kontroll på personen.

Prosedyren for å internere folk er feil med tanke på rettstryggleiksgarantiane frå den Europeiske menneskerettsdomstolen, meiner han.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

Artikkel 5 i EMK Retten til frihet og sikkerhet:

1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:

a.lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol;

b.lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt;

c.lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det;

d.frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;

e.lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere;

f.lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering.

2. Enhver som blir pågrepet, skal straks bli underrettet på et språk han forstår, om grunnene til pågripelsen og om eventuell siktelse mot ham.

3. Enhver som blir pågrepet eller berøvet friheten i samsvar med bestemmelsene i avsnitt 1.c. i denne artikkel, skal straks bli stilt for en dommer eller annen embetsmann som ved lov er bemyndiget til å utøve domsmyndighet, og skal ha rett til hovedforhandling innen rimelig tid eller til løslatelse under saksforberedelsen. Løslatelse kan gjøres betinget av sikkerhet for frammøte ved hovedforhandling.

4. Enhver som er pågrepet eller berøvet sin frihet, skal ha rett til å anlegge sak slik at lovligheten av frihetsberøvelsen raskt skal bli avgjort av en domstol, og at hans løslatelse blir beordret dersom frihetsberøvelsen er ulovlig.

5. Enhver som har vært offer for pågripelse eller frihetsberøvelse i strid med bestemmelsene i denne artikkel, skal ha rett til erstatning som kan inndrives.

Kilde: Lovdata

Mæland: – I tråd med menneskerettane

Under regjeringa sin pressekonferanse onsdag, kommenterte justisminister Monica Mæland (H) problemstillinga, etter at NRK hadde sett fokus på temaet.

– Me har sett i media ein del eksempel på EØS-borgarar som ikkje slepp inn i Noreg etter å ha vore på besøk i heimlandet, sa Mæland innleiingsvis.

Mæland sa ho hadde forståing for at dette var inngripande tiltak. Trass i kritikken meiner ho at lov og retningslinjer er på regjeringa si side.

– Me har sjølvsagt gjort grundige juridiske vurderingar, men dette er ingen internering. Dette er for at me ikkje skal spreie smitte.

Justisministeren meiner at smittevernloven gjev fullmakter til slike tiltak, og at dette utelukkande var for å halde smitten nede.

– Dette handlar om å sikre at alle held karantenekrava og blir testa.

Mæland seier at det å vera på eit karantenehotell ikkje er det same som å vera i isolasjon, eller å vera internert.

– Me meiner sjølvsagt at dette er lovleg, og at det er i tråd med menneskerettane, seier ho.

– Eit overraskande utsagn

Ole Gjems-Onstad er sjokkert over justisministeren si forklaring.

– Det syns eg er eit overraskande utsagn når ein tar i betraktning kor langvarig dette varer for enkelte. Det er ikkje lett å sjå at dette er ein riktig forståing av EMK, seier Gjems-Onstad.

Jusprofessoren meiner at departementet må gjere sine juridiske vurderingar offentleg kjende, slik at kjeldene og argumenta kjem fram.

Gjems-Onstad reagerer òg på at Mæland ikkje kallar karantenehotell for internering.

– Internering er at du ikkje får bevege deg fritt, som jo eit karantenehotell er. Det blir ikkje kalla fengsel, men ei fridomsrøving er det utan tvil, seier Gjems-Onstad.

Gjems-Onstad er overraska over at justisministeren meiner at smittevernloven trumfar EMK.

– Norsk lovgjeving viker for den europeiske menneskerettskonvensjonen, det er heilt openbert, avsluttar Gjems-Onstad.

– Me reagerer sterkt

Advokat Lina Smorr i advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig representerer fleire personar som har blitt plasserte på karantenehotell.

Ho meiner at slik karantehotellreglane er no, inneber dei fridomsrøving.

– For dei som har vore på karantenehotell mens ein ventar på retur, har det blitt praktisert som ein arrest.

– Korleis reagerer du på dette?

– Me reagerer sterkt på det, fordi me får fleire førespurnader frå personar som fortel om same praksis. Dei skulle hatt ein advokat, og dei skulle ha vore stilt for retten slik at retten kunne bestemme om denne fridomsrøvinga er forholdsmessig.