Julie (25) vil sende penger over grensa til Syria: – Maktesløsheten tærer på

Norsk-tyrkiske Julie Gamze Aydogan har vokst opp i Bergen, men bor nå i Ankara i Tyrkia med sin forlovede Abdulrahman Haddad.

Haddad har flyktet Aleppo i Syria.

Paret ser nå at familien står i nok en krise etter det kraftige jordskjelvet natt til 6. februar.

– Jeg føler meg maktesløs, og det tærer på. Man ser forferdelige og grusomme videoer som blir sendt på nyhetene. Samtidig skal verden skal gå videre. Det er utrolig vanskelig, sier hun.

I Ankara, som ligger utenfor jordskjelvområdene, er det ifølge Aydogan en tung stemning.

I Tyrkia var inflasjonen allerede høy før jordskjelvene, og i Syria hadde befolkningen fra før få midler på grunn av den pågående borgerkrigen. Å få nødhjelp inn i landet kan være komplisert.

Behovet for å hjelpe er sterkt for paret.

– Vi vet hvordan vi kan sende penger raskt over grensa på en måte som gjør at de blir mottatt og disponert på en ryddig måte, sier hun.

Aydogan har derfor har i likhet med mange andre startet en privat pengeinnsamlingsaksjon. Hun vil støtte det lokale næringslivet.

– Man skal ikke undervurdere den sivile befolkningen. De har levd 13 år med borgerkrig. De har en utrolig motstandsdyktighet, levd under store kriser og har erfaring med dette, sier 25-åringen.

Så langt har nordmenn gitt 5,7 millioner kroner til private pengeinnsamlinger til jordskjelvofrene gjennom Spleis.

Men mange av de store hjelpeorganisasjonene er skeptiske til private innsamlinger.

Ber folk sende til de store organisasjonene

– Jeg tror den beste måten å på bidra nå, er å gi penger til humanitære organisasjoner som har tilstedeværelse. Penger gir nødhjelpsorganisasjoner mulighet til å bidra til der behovet er størst, sier Cecilie Thuv, markedsdirektør i Røde Kors.

Fredag var det startet 199 ulike private pengeinnsamlinger gjennom Sparebank1 sin Spleis-tjeneste.

Dette er en pengeinnsamlingstjeneste der privatpersoner kan samle inn penger til bestemte formål.

Men giverviljen har også vært stor til de etablerte organisasjonene, ifølge hjelpeorganisasjoner NRK har snakket med.

Mandag åpnet Vipps eget nummer i samarbeid med seks store hjelpeorganisasjoner.

Etter 24 timer var det samlet inn 750.000 kroner. Samarbeidet var også til stede etter å krigen i Ukraina brøt ut. Da ble det samlet inn 90 millioner kroner i løpet av de tre første ukene.

– Folk må vurdere selv hvordan de ønsker å hjelpe, men det vi ser at er at de erfarne hjelpeorganisasjonene er effektive og når frem til de som trenger det, sier Anniken Huitfeldt (Ap), utenriksminister.

Julie Gamze Aydogan sier hun var usikker på om det var lurt å starte en privat pengeinnsamling, men kom frem til at det var det rette.

– Jeg forstår at det kan føre til at de store organisasjonene ikke får nok. Men jeg tror de positive fordelene av private innsamlinger kan overveie ulempene. Min forlovede og hans familie har stor erfaring og kan hjelpe. De sitter og venter og klar til å hjelpe folket sitt. Jeg vil hjelpe dem til å kunne gjøre dette, og vi vet hvordan penger blir sendt over grensa raskt, sier hun.

Hun mener det er bra at det ikke finnes monopol for pengeinnsamlinger.

– Kanskje en familie har mistet huset sitt, men som kan få penger og midler inn i butikken sin. Det gjelder å få penger inn i landet, som har hatt utrolig dårlige økonomiske forhold i mange år, sier 25-åringen.

– Tillitsbasert

Per Kristian Haugen, daglig leder i Innsamlingskontrollen, sier det både er fordeler og ulemper ved å gi penger til private innsamlinger.

– Dersom man har kontakter og familie vil man hjelpe, så er fordelen at man sørger for at pengene går til akkurat de man vil hjelpe.

I Norge finnes det ingen lovbestemmelser som regulerer hvordan en pengeinnsamling skal foregå.

Derfor er det fritt frem å starte pengeinnsamlinger, som for eksempel via Spleis.

– Private aksjoner er tillitsbaserte. Da handler det om i hvilken grad du stoler på personen, og om personen har vurdert hva som kreves for å få hjelpen frem, sier han.

Han sier et fåtall som blir tatt for svindel i forbindelse med innsamling til ideelle formål. I tillegg kan det være vanskelig for privatpersoner i Norge å vurdere hvilken hjelp det er størst behov for, ifølge Haugen.

– Om du ønsker at hjelpen skal komme frem på en mest mulig effektiv måte, anbefaler vi å bruke de mer etablerte organisasjonene. De har et mer etablert nettverk på bakken, sier han.

Tone Mesna, kommunikasjonssjef i Spleis, sier de er ekstra påpasselig under store kriser og gjennomgår alle innsamlinger manuelt.

– Spleis er en tillitsbasert tjeneste, og vi forutsetter at informasjonen som oppgis i spleisen er korrekt, at formålet det samles inn til er reelt og at pengene etter utbetaling blir brukt til det formålet de er samlet inn til, sier hun.

– Dropp innsamling av klær og utstyr

Haugen og de store hjelpeorganisasjoner er klare på en type hjelp som kan droppes.

Da krigen i Ukraina brøt ut, tok det ikke lang tid før «bleieberg» sto fast på grensen. Haugen ber folk droppe privat innsamling av klær, mat og utstyr.

– Det viser seg gang på gang at hjelp som sendes i beste intensjoner i store konteinere blir stående på grensa. De tar opp viktig plass i lagrene. Hvis de ikke er godt merket eller knyttet til et godt nettverk, så er det mer til last enn hjelp, sier han.