Hildes skjebne havner på Stortinget

NRK fortalte i forrige uke at det ikke finnes noen fullstendig oversikt over hvor mange som har tatt livet sitt mens de har vært under psykiatrisk behandling i Norge.

Manglende statistikkføring gjør det vanskeligere å finne årsakssammenhenger, og både pårørendeorganisasjoner og eksperter mener et bedre system kunne berget liv.

• LES OGSÅ: – Vi kunne forebygget flere selvmord

– Det paradoksale i dette er at mange av dødsfallene skjer mens pårørende tror pasientene er på et trygt sted. Dette handler om folks tillit til helsevesenet, sier Kjersti Toppe (Sp) i helsekomiteen på Stortinget.

– Kommunikasjon med pårørende er viktig

Sammen med de øvrige komitemedlemmene har hun blitt kontaktet av foreldrene til Hilde Silden Johannessen, som tok livet sitt mens hun var innlagt på Sandviken sykehus i Bergen.

De håper systemendringer skal gjøre at færre kommer i samme situasjon som dem, og er spesielt kritiske til den manglende oppfølgingen de fikk som pårørende etter at datteren deres ble psykiatrisk pasient i 15-årsalderen.

• LES SAKEN: Hildes stemmer slo systemet

Nå varsler Toppe debatt om saken i Stortinget. I en interpellasjon til helseminister Bent Høie (H) spør hun om regjeringen vil sikre en nasjonal oversikt over selvmord i psykisk helsevern, og hva de vil gjøre av tiltak og systemendringer for å hindre selvmord i psykiatrien.

– Det gjør jo stort inntrykk når en får høre slike historier. Jeg har også blitt kontaktet av andre i lignende situasjoner, og mange blir møtt med taushetsplikten og opplever helsevesenet som arrogante. Kommunikasjon med pårørende er viktig for å redusere selvmord, og mangelen på det er en del av systemfeilen, mener Toppe.

Mener Høies plan oppfattes som trenering

Helseminister Bent Høie la nylig frem en 29 punkts handlingsplan mot selvmord og selvskading. Et av dem er et prøveprosjekt for kartlegging av selvmord i psykiatrien. Men Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) påpeker at systemet allerede er utprøvd, og ber om at det innføres på landsbasis.

– Vi trenger det for å kunne stille spørsmål om vi har gjort feil, og for å lære, sier leder i NSSF, Lars Mehlum.

En gjennomgang gjort av Adresseavisen viser at det de fire siste årene har vært minst 423 selvmord blant personer under psykiatrisk behandling i Norge, og at en tredjedel av disse har tatt sitt eget liv inne på psykiatriske institusjoner.

Gjennomgangen viser at de samme feilene gjøres igjen og igjen, blant annet at det ikke gjøres selvmordsrisikovurderinger.

– Jeg har stor respekt for at det er snakk om utrolig krevende pasienter og vanskelige vurderinger, men det er ganske alvorlig når det er så mange det er snakk om. Det er utrolig viktig at dette blir tatt tak i. Når helseministeren sier han vil ha et nytt forsøksprosjekt, blir det oppfattet som trenering, sier Toppe.

Ber om egen strategiplan

Sp-politikeren forventer at saken kommer opp til debatt i Stortinget i juni. Grunnen til at hun fremmer interpellasjonen er at hun ønsker en større debatt om temaet.

– Jeg frykter den dårlige statistikken er et tegn på hvordan synet har vært på psykiatrien i Norge. Én ting er at det ikke bevilges penger, men en annen ting er hvilke holdninger vi har. Hadde dette vært på en somatisk avdeling, så tror jeg ikke vi hadde vært så likegyldige, sier Toppe.

I går gikk komitekollegaene Ruth Grung (Ap) og Audun Lysbakken (SV) ut og krevde fortgang i arbeidet med å få et system for kartlegging av selvmord på plass. Toppe tror mer omfattende tiltak må iverksettes.

– Her må det tas skikkelige grep. Vi må begynne med å høre på NSSF og få en ordentlig statistikk, men det er ikke nok å ha ett kulepunkt i en handlingsplan. Vi må få opp debatten rundt dette, og jeg tenker man bør ha en egen strategiplan, sier Sp-politikeren.