– Vi kunne forebygget flere selvmord

Mer kunnskap om selvmord i psykiatrien kan redde liv. Helseministerens nye handlingsplan utsetter problemet, mener Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Helseminister Bent Høie i Stortinget sammen med justisminister Anders Anundsen

NY HANDLINGSPLAN: Helseminister Bent Høie la nylig frem en ny handlingsplan mot selvmord og selvskading. Den svarer ikke på utfordringen Norge har med manglende statistikk, mener fagfolkene.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Lars Mehlum

VIL HA BEDRE KARTLEGGING: Leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, vil ha bedre kartlegging av selvmord og selvmordsforsøk i psykiatrien. – Det primære er å lære av det som har skjedd, sier han.

Foto: NSSF

I forbindelse med historien om Hilde Silden Johannessen (19), som mistet livet da foreldrene trodde hun var trygg under psykiatrisk tvangsbehandling, har NRK har forsøkt å få oversikt over antall selvmord og selvmordsforsøk blant personer underlagt psykisk helsevern.

Det har vist seg vanskelig. Stadige endringer i rapporteringsrutiner gjør at tallene bortimot kan doble seg fra ett år til det neste (se faktaboks), uten at det betyr at det er flere som har mistet livet mens de har mottatt psykiatrisk hjelp fra det offentlige.

Tallene fra midt på 90-tallet er de mest usikre, får NRK opplyst fra Statens helsetilsyn, men også på 2000-tallet gjør varierende rapportering statistikken usikker. I 2011 ble nok et nytt rapporteringssystem innført i forbindelse med endringen i spesialisthelsetjenesteloven, og to år senere er tallet på innrapporterte selvmord i psykiatrien mer enn doblet.

– Men betyr det at det er en økning i antall selvmord? Det blir bare gjetning, sier Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Han tror mesteparten av økningen skyldes bedre meldekultur etter at nasjonale retningslinjer ble innført i 2008, og mener manglende kunnskap om antall selvmord og selvmordsforsøk, modus, kjønn og alder, i verste fall fører til at vi i Norge ikke klarer å forhindre dødsfall blant pasienter i psykiatrien som kunne vært reddet.

– Vi har veldig dårlig oversikt, og mangler en systematisk kartlegging av hva som kjennetegner disse pasientene. Danmark har veldig gode registre på dette, og de har klart å vise til en reduksjon i selvmord i psykiatrien. Vi kunne med bedre oversikt og kartlegging forebygget flere selvmord, sier Walby.

– For lite penger følger med planen

Henning Herrestad byline

VIL HA MER PENGER: Henning Herrestad, leder i organisasjonen LEVE, mener Helsedirektoratet er for lite ambisiøse i den nye handlingsplanen mot selvmord.

Helseminister Bent Høie (H) presenterte nylig regjeringens nye handlingsplan mot selvmord og selvskading, og lovet en ekstrabevilgning på fem millioner kroner til strakstiltak.

I planen er det listet opp 29 tiltak som skal gjennomføres innen 2017. Både fagfolkene og pårørendeorganisasjoner er glade for at handlingsplanen kommer, men mener den burde vært fulgt av flere konkrete satsinger og mer penger.

– Vi er veldig glade for denne planen, som innebærer en synliggjøring av problemet. At et helt kapittel er viet til etterlatte, synes vi er veldig bra. Men det blir ikke mange helsesøstre og psykologer av de fem millionene som foreløpig er lovet, sier Henning Herrestad, leder i organisasjonen LEVE.

Han mener det gjennomsyrer handlingsplanen at Høie ikke vil innføre de mest ambisiøse tiltakene fagmiljøet foreslo i høringsrunden.

– Planen utsetter innføringen av systemet

Det 29. og siste tiltaket i handlingsplanen er å «Igangsette prøvedrift av kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern».

– Dette vil potensielt kunne gi en reduksjon i forekomst av selvmord i tjenestene over tid. I tillegg vil det kunne bedre kartleggingen av forsøk og gjennomførte selvmord, sier Ann Nordal, fungerende avdelingsleder i Helsedirektoratet.

Dette tiltaket vil ikke føre til ny kunnskap. Det vil derimot medføre at eventuell implementering vil bli skjøvet ut i flere år.

Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

Hun medgir at endrede rapporteringsrutiner gjør det utfordrende å få kunnskap om omfanget av selvmordsforsøk, selvskading og selvmord hos spesifikke grupper, men mener tiltaket i den nye handlingsplanen skal bøte på dette.

NSSF lar seg ikke berolige.

– Vi har allerede gjort et pilotprosjekt der vi har prøvd dette ut i tre foretak. Så dette tiltaket vil ikke føre til ny kunnskap. Det vil derimot medføre at eventuell implementering vil bli skjøvet ut i flere år, sier Fredrik A. Walby.

Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke svare på kritikken fra NSSF. Kommunikasjonsrådgiver Alexandra Tufteland sier Helsedirektoratet må svare på spørsmålene NRK stiller helseminister Bent Høie etter fremleggelsen av handlingsplanen.

– Det stemmer at systemet er prøvd ut i noen helseforetak. Helsedirektoratet skal vurdere resultatene og rapporten fra utprøvingen. Tiltaket er med i handlingsplanen inntil videre arbeid er avklart og igangsatt, svarer Nordal i Helsedirektoratet.

Ser bedre rapportering enkelte steder

Anne-Grethe Terjesen

SER BEDRING: Anne-Grethe Terjesen, leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, ser bedring i rapporteringen i Oslo.

Leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, sier de i lengre tid har foreslått et system som gir mer fortløpende registrering av selvmord og selvmordsforsøk i psykiatrien.

– Vi må ha et system som ikke er avhengig av lokal motivasjon for rapportering i de ulike helseforetakene. Vi trenger et system der vi får kartlagt omstendighetene rundt hendelsen, risikofaktorer rundt pasienten og behandlingen. Det primære er å lære av det som har skjedd, og det er også det pårørende og etterlatte forventer av oss, sier Mehlum.

Anne-Grethe Terjesen, leder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, sier hun har sett stor bedring i rapporteringen ved Oslo Universitetssykehus de siste årene, men mener statistikkføringen på landsbasis ikke er god nok.

– Så lenge vi ikke får de rette tallene, så gjør vi heller ikke de riktige tiltakene. Som pårørende er vi veldig opptatte av det. Vi kunne forebygget flere selvmord, sier Terjesen.