Mens store deler av fregatten er synlig fra overflaten for første gang siden november, har Havarikommisjonen kommet med en ny uttalelse i granskingen av ulykken.
Statens havarikommisjon for transport skriver at de har sikret flere elektroniske data fra fregatten, men at de vil forsøke å berge flere datakilder underveis i hevingsprosessen.
«Det er usikkert om det vil være mulig å gjenopprette informasjonen fra disse etter så lang tid i sjøen», skriver kommisjonen.
– Dette er elektroniske spor som vi ikke har hatt tilgang til før. Vi frykter at noe av informasjonen har gått tapt, men det har vist seg tidligere at det er mulig å hente ut informasjon av lagringsmedier som har ligget under vann, utdyper Dag Sverre Liseth i Statens havarikommisjon overfor NRK.
De forsøker å komme til bunns i hva som skjedde da den 134 meter lange fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS, 8. november i fjor.
Spania med på gransking
I slutten av november presenterte Havarikommisjonen en foreløpig rapport. Dette er noen av funnene:
- KNM «Helge Ingstad» klarte ikke å skille mellom tankskipet og land forut for ulykken.
- Fregatten visste ikke at de snakket med tankskipet, men trodde at de snakket med et av de tre nordgående fartøyene de fulgte på radioen.
- Fregatten fikk vannfylling i tre vanntette seksjoner – et funn som kommisjonen omtalte som sikkerhetskritisk.
Det siste punktet har skapt reaksjoner fra det spanske verftet Navantia, som bygget KNM «Helge Ingstad» og de fire andre fregattene i Nansen-klassen.
Ved hjelp av nedskalerte kopier av fregatten «Helge Ingstad» og tankskipet Sola TS, viser NRKs reporter Hallvard Sandberg hvordan han tror sammenstøtet skjedde.
Navantia avviste all skyld, og søndag skrev Bergens Tidende at Spania krevde å få være med i fregattetterforskningen.
Spanias Havarikommisjon får nå lov til å bli i undersøkelsen, skriver Havarikommisjonen.
– Både den norske og den spanske havarikommisjonen er styrt av et felles EU-direktiv. Det åpner for samarbeid mellom kommisjonene.
Flere undersøkelser når fregatten er hevet
Det videre arbeidet er hovedsakelig knyttet til tidsrommet fra kollisjonsøyeblikket til fregatt var evakuert, skriver kommisjonen. Kartleggingen av skadeomfanget og fartøyets tilstand vil starte når skipet er hevet og sikret.
– I forbindelse med at fartøyet heves har det blitt gjort endringer – dører som åpnes, for eksempel. Det er viktig for oss at alle endringer som skjer i forbindelse med hevingen kartlegges. På den måten kan vi sørge for at fregatten kan tilbakestilles til den tilstanden den var i etter at den kolliderte, slik at vi kan gjøre våre beregninger, sier Liseth.
Hevingen startet natt til tirsdag, men de opprinnelige planene ble forkastet i morges. Skipet skal nå til Hanøytangen, hengende fast i kranene til løftefartøyene «Gulliver» og «Rambiz».
