300 meter tykk isbre kan være borte om 50 år

I 1925 hadde Hardangerjøkulen en målt topphøyde på 1876 meter over havet. I dag er den 15 meter lavere.

– I løpet av 2070–2080 kan vi se Hardangerjøkulen forsvinne, sier Henning Åkesson ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.

Klimaforskere har nylig publisert en forskningsartikkel (ekstern lenke) som viser at dersom den globale oppvarmingen fortsetter, vil Hardangerjøkulen forsvinne før dette århundret er omme.

Den samme rapporten inneholder også dårlig nytt for de fleste norske breer. Ifølge Bjerknes-forskere vil brorparten være borte om rundt 100 år.

• LES: Denne breen har krympet 200 meter på få år

Hardangerjøkulen er en av breene som kan smelte bort i vår levetid. Hvis utviklingen går i retning av forskernes prognoser blinker det dermed også et blått lys for flere av landets vannreservoarer.

– Det er trist. Vi mister en del av kulturarven ved at breene forsvinner fra landskapet, sier Åkesson.

Kan forsvinne for godt

Ved hjelp av prøver fra nærliggende innsjøer har Åkesson og kollegene studert data fra de siste fire tusen år på jøkulen. Det som i dag er en 300 meter tykk isbre, kan i verste fall være historie i løpet av få tiår.

Forskerne tar utgangspunkt i at området rundt Hardangerjøkulen blir tre grader varmere og opplever ti prosent mer nedbør enn i dag.

• LES: Nå smelter det dobbelt så mye is på Antarktis som i 2010

– Det er ikke for sent, men vi må kanskje forberede oss på at breene i fremtiden ikke vil være en del av landskapet.

Også Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har målt isbreenes tykkelse. Målingene viser at isbreene har blitt 25 centimeter tynnere hvert eneste år siden 1960-tallet. De siste 15 årene har smeltingen økt, hvor istapet har vært fire ganger så stort som de siste 60 årene.

– Mesteparten av de norske breene vil være borte om nærmere 100 år hvis vi fortsetter med de klimautslippene vi har i dag, sier Rune Verpe Engeset seksjonssjef for bre, is og snø i NVE.

Vannkraft og turisme kan tørke inn

Mange av de største vannkraftverkene i Norge ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer.

De norske breene trekker også til seg mange turister hvert år.

Ringvirkningene av en omfattende bresmelting kan derfor bli store.

• LES: – Isbreene blir mindre tilgjengelig

– Mange tusen kommer årlig for å se og gå på breene. I tillegg er vannkraftindustrien avhengig av smeltevann fra breen. Den umiddelbare konsekvensen er at de planter og dyr som lever i nærheten av en bre vil måtte flytte på seg, sier Åkesson.

Både forskerne og NVE er enige om at den eneste måten å redde breene på, er å redusere klimagassutslippene.

– Den store smeltingen skjer i hovedsak på grunn av at temperaturen stiger. Vi må hindre temperaturen i å stige ytterligere, og det er knyttet til utslipp, sier Engeset.