Denne breen har krympet 200 meter på få år

– Breene under Okstindan forandrer seg raskt. Jeg er spent på om det i det hele tatt er noe igjen av Charles Rabot-breen. Den er i ferd med å forsvinne, sier Kjell-Harald Nesengmo, som har jobbet med bremåling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) siden 2008.

Isbreene påvirkes av lufttemperatur og nedbør, og blir derfor sett på som en viktig indikator på endringer i klimaet. NVE følger med på nær 40 breer i Norge.

Hvert år måles breenes massebalanse, som er differansen mellom tilvekst om vinteren og avsmelting om sommeren.

Krympet med 200 meter på ti år

I dag er det Okstindbreen under Nord-Norges høyeste fjell Okstindan på Helgeland skal måles. Okstindbreen består av åtte ulike isbreer, og først ut er Austre Okstindbre og Corneliussenbreen. Begge breene har krympet kraftig de siste årene.

– Austre Okstindbre som er om lag sju kilometer lang bretunge mot nord-nordøst gikk tilbake 28 meter fra 2015 til 2016, og 190 meter fra 2006 til 2016. Den har trukket seg så mye tilbake at vi snart må flytte målepunktet.

– Corneliussenbreen, som ligger sørøst for Okshornet, gikk tilbake 14 meter fra 2015 til 2016, og 190 meter siden 2006, forteller Nesengmo.

Det er mange tanker man gjør seg Han gjør seg mange tanker der ute på breen.

– Når jeg går på framkanten av breen vet jeg at jeg er den første som går akkurat der på flere tusen år.

– Skummelt

På vei til Corneliussenbreen sjekker bremåleren Charles Rabot-breen – oppkalt etter den franske fjellmannen og norgesvennen Charles Rabot, som var spesielt glad i området rundt Helgeland.

– Her er det ikke mye igjen. Den som vil oppleve Charles Rabot-breen må skynde seg.

Når Nesengmo nærmer seg Corneliussenbreen må han være aktsom.

– Her er det ikke trygt. Her kan det gå ras fra breen når som helst. Jeg anbefaler ingen å gå hit, sier han, mens han gjør unna målejobben.

• Les også: – Isbreene blir mindre tilgjengelig

​

Han trives ikke særlig godt under Corneliussenbreen, er han ikke redd for å foreta målejobben alene.

– Det er farlig, men det vill det vært om vi hadde vært to personer også. Du må bare være oppmerksom på hvor du setter føttene.

Selv om breene krymper år for år, tror han ikke de vil forsvinne med det første.

– Det skjer ikke i min tid, sier bremåler Kjell-Harald Nesengmo.

– Vil være borte ved neste århundreskifte

Breforskerne frykter at flere breer kan forsvinne i årene fram mot neste århundreskifte.

– Dersom prognosene for klimautviklingen utvikler seg slik scenarioet tilsier, vil det meste av breene være borte ved neste århundreskifte, sier senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Det som er litt spesielt med isbreene i Nordland er at de hadde en periode på 1990-tallet hvor de faktisk vokste.

– Men årtusenskiftet ble et vendepunkt. Siden år 2000 har de aller fleste norske isbreene krympet. På Svartisen har 300 meter av bretungen på Engabreen er forsvunnet på få år. Små og mellomstore isbreer ligger tynt an. De tåler ikke mange år med avsmelting før de forsvinner. Når disse blir borte vil landskapet vi kjenner bli forandret, sier Elvehøy til NRK.