NRK Meny
Normal

– Isbreene blir mindre tilgjengelig

Flere av isbreene rundt om i landet er store turistattraksjoner, men siden de blir mindre fra år til år kan det gå ut over turismen, mener Norges vassdrags- og energidirektorat.

Engabreen

Årlig kommer det flere tusen turister til Norge for å se breene våre og Engabreen er svært populær.

Foto: Jarle Elverhøy

Målinger fra i fjor høst av en av Nordlands største turistattraksjoner, Engabreen i Meløy kommune, viser at den har trukket seg 150 meter tilbake siden i 2007.

– Det enkle svaret på hvorfor isbreene krymper er at de får mindre snø på vinteren enn hva som smelter vekk av snø og is på sommeren, forteller senioringeniør Hallgeir Elvehøy, fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Ifølge målingene fra direktoratet har alle de mest kjente isbreene i Norge krympet de siste åtte årene.

Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane og breene i Nordland er de som har krympet mest.

Dårlige nyheter

Hallgeir Elvehøy

Hallgeir Elvehøy fra NVE.

Foto: privat

Årlig kommer det flere tusen turister til Norge for å se breene våre og drive med brevandring.

– Hvis tilbakegangen fortsetter forsvinner isbreene mer og mer fra dalene, og gjør de mindre synlig og mindre tilgjengelige for folk. Det kan på sikt være dårlige nyheter for turistnæringen, sier Elvehøy til NRK.

– For de store breene som Nigardsbreen og Engabreen, er det ikke så kritisk. De trekker seg bare litt sammen, men det vil merkes mest på de små og tynne isbreene. De kan forsvinne i løpet av et par tiår.

Spør om breen

Turistene som besøker Svartisen er nysgjerrige og spør om fremtiden til isbreen.

– Det er mye fokus på global oppvarming, så de spør hvilke observasjoner vi har gjort og om breen kommer til å forsvinne, forteller Malin Arntsen.

Hun er daglig leder i turistselskapet Svartisen, men er ikke spesielt bekymret for levebrødet sitt.

– Breen blir nok liggende en god stund, og det sier jeg også til turistene. Vi har nok jobb her i flere generasjoner fremover.

– Et symbol på krympingen

Målinger Engenbreen/Svartisen

Målinger gjøres på Engabreen.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Engenbreen/Svartisen

Engabreen i Nordland er fastlands-Europas lavestliggende isbre, og lett tilgjengelig som turistmål.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

Under en markering i dag skal det bores et hull i fjellet der Engabreen i Meløy starter, noe som også ble gjort for åtte år siden.

– Når vi i dag gjør en ny måling er jeg ganske sikkert på at avstanden har blitt enda større, sier senioringeniør Hallgeir Elvehøy ved Norges vassdrags- og energidirektorat.

– Avstanden mellom de to punktene blir da et symbol på endringen, og egentlig er det også et godt symbol på endringene vi ser på alle de norske breene.

Fylte hele dalen

I historisk lys er det langt fra unikt det som skjer med norske isbreer. Fra 1930- til 50-tallet opplevde man det samme.

– Men da gikk breene tilbake fra en tilstand hvor de var mye større i utgangspunktet. På 1960-tallet begynte de å vokse igjen, og vokste jevnt og trutt ut over 1980-tallet, før veksten stoppet opp, sier Elvehøy.

Da han første gang var på Engabreen i 1992, var situasjonen ganske lik dagens.

– Utover 1990-tallet vokste breen 200 meter og fylte hele dalen, forteller han.

Rundt årtusenskiftet stoppet veksten opp, og etter det har den krympet år for år.

– I framtiden kan den fylle hele dalen, slik den gjorde i forrige århundre. Men det fordrer at vi får et annet klima, milde vintre og kjølige somre over lang tid.

Engabreen

Slik så Engabreen ut i 1911. Da var brearmen over 2,3 kilometer lengre enn den er i dag.

Foto: John Bernhard Rekstad / NVE