VIRUS: Forskerne sjekker om immuncellene til de 150 barna i forskningsprosjektet mot influensa blir aktivert av nesespray-vaksinen.
Foto: Leif Rune Løland / NRK– Jeg gjemte meg litt under bordet. Det er litt vondt å ta blodprøve, innrømmer Herman Mikkelsen (6).
Han er et av over 400 barn som har deltatt i til sammen 24 studier ved forskningsposten for barn på Haukeland universitetssjukehus.
Posten åpnet for åtte år siden. Før den tid var utprøving av medisiner på barn nærmest tabu i Norge.
– Nedbrytingen av medisin i kroppen kan være forskjellig fra barn til voksne. Men forskning kan for noen være «skumle greier», og før var det slik at vi ikke engang spurte om å få teste medisiner på umyndige. Dermed er det nesten ikke gjort forskning og legemiddelutprøving på barn, forteller barnelege Camilla Tøndel.
FORSKER PÅ BARN: – Vi ser på effekten og sikkerheten; om vi kan gi medisinene til barn, og i hvilken dosering, for at det skal ha god effekt – uten farlige bivirkninger, forteller Camilla Tøndel, som leder forskningsposten for barn på Haukeland universitetssjukehus.
Foto: Leif Rune Løland / NRKSuksess med nesespray-vaksine mot influensa
Hun leder forskningsposten for barn på Haukeland. Der er forskerne nå i gang med å teste influensavaksine gitt som nesespray. Herman (6) har akkurat levert sin siste blodprøve til studien.
BLODPRØVER: Lege Kristin Mohn forsker på barns immunforsvar. Her jobber hun med blodprøver fra seks av barna.
Foto: Leif Rune Løland / NRK– Vi har vært her fire-fem ganger, forteller pappa Jan Børge Mikkelsen.
– Vi skal se om vi klarer å bevise at immunceller blir aktivert av vaksinen barna har fått, sier lege Kristin Mohn, som bruker flere typer virus i forskningen.
De første resultatene viser at vaksinen gir veldig god og langvarig effekt, forteller Rebecca Cox, leder for influensasenteret.
– Det er veldig kjekt at en del av den forskningen vi gjør, faktisk kan få en praktisk konsekvens.
SUKSESS: – Det er veldig kjekt at en del av den forskningen vi gjør faktisk kan få en praktisk konsekvens, fastslår Rebecca Cox (t.v.).
Foto: Leif Rune Løland / NRK– Norske barn har måttet vente i ti år
Senteret har så langt forsket på medisiner mot blant annet blodpropp, ADHD, kvalme ved kreftbehandling og lungeproblemer hos nyfødte.
SJEKKER EFFEKTEN: Når det dukker opp fargede prikker, viser det hvor mange slags virus vaksinen virker mot.
Foto: Leif Rune Løland / NRKAvdelingsleder Camilla Tøndel påpeker at man er avhengig av eksperimentell behandling for å gjøre seg erfaringer, og at tidligere mangel på legemiddelforskning på umyndige plasserte Norge i bakevjen når det gjaldt barnemedisinering.
– Det har resultert i at man ikke har kunnet tilby barn ny og potensielt veldig god behandling, før det er blitt utprøvd i kanskje ti år i alle andre deler av verden, sier Tøndel.
Hun er overbevist om at det er langt tryggere og riktigere å «beskytte barn gjennom forskning, enn å beskytte dem mot forskning».
– Det er livsviktig å drive legemiddelutprøving. Man kan kanskje redde pasienter som man ikke kunne redde med vanlig behandling, sier Tøndel.
LES OGSÅ:
|