NRK Meny
Normal

– Glad jeg sluttet med ADHD-medisin

Sander (21) sluttet med ADHD-medisin da han fylte 18, mens tvillingbroren fortsatte. – Nå blir jeg faktisk utslitt, og det er veldig deilig, sier han.

Tvillingene Sander og Vetle Bergene Johansen

Sander og Vetle Bergene Johansen er tvillinger. I 3. klasse fikk de ADHD-diagnosen. – Noen tror kanskje vi er gærne ennå, men vi er ikke gærne. Vi er tøffe syns jeg, sier Vetle.

Foto: Gard Brox Jensen / NRK

Sander Bergene Johansen tar medisin

Sander tar pille sammen med middagen, 12 år gammel.

Foto: NRK

Vetle og Sander Bergene Johansen har konkurrert siden de lærte å gå, sier de selv. Det har det blitt en del slåssing av.

På skolen trengte de ofte et avbrudd når de hadde sittet for lenge stille. Da var det nok med litt øyekontakt med læreren, så var det greit å ta en tur ut av klasserommet.

Rett som det var gjorde de ting som ikke var så lurt.

– Hvis det skjedde et eller annet på barneskolen, var det alltid vi som fikk skylda. Hvis det skulle varsles til politiet, var det alltid Vetle og Sander. Men noen ganger var det jo ikke oss, forteller Sander.

Flere av barna i klassen fikk beskjed hjemmefra om at de ikke fikk leke med tvillingene. I tredje klasse fikk de diagnosen ADHD.

Trengte pillene, men likte dem ikke

Begge husker at de fikk piller fra en rød eske. Etter hvert ble flere ulike merker testet ut.

– Da jeg var mindre, hadde jeg behov for medisinene. Jeg hadde et veldig temperament, var urolig på skolen og kunne bli veldig sint for den minste ting. Så pillene var til god hjelp, sier Sander i dag.

Men han likte aldri tablettene. Det var ikke uvanlig at han kom på skolen og spydde dem opp. I tillegg kunne han få noen skikkelige nedturer:

– Jeg kunne faktisk få en del depressive tanker. Jeg følte at hele verden var mot meg og jeg var alene mot alle. Det var ikke noe morsomt, og det kunne sitte i litt lenge, forteller han.

Nedstemthet og i verste fall selvmordstanker er rapportert som mulige bivirkninger ved bruk av medisinen Sander gikk på, Strattera.

Se video «Én med og én uten»:

Sander og Vetle Bergene Johansen fikk ADHD-diagnosen i tredje klasse, og gikk på medisiner resten av barndommen. Som 18-åring valgte Sander å slutte, mens Vetle fortsatte.

Anbefaler jevnlig prøvestopp

Anne-Grete Kvanvig

Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet anbefaler opphold i medisinering av ADHD-pasienter for å se om medisinen fungerer.

Foto: Helsedirektoratet

Helsedirektoratets «Veileder for diagnostisering og behandling av ADHD» ramser opp en rekke rapporterte bivirkninger som kan oppstå ved de ulike medisinene.

Det er en av grunnene til at Helsedirektoratet anbefaler et opphold i medisineringen hvert år for alle som går på ADHD-medisiner over lengre tid.

– Det viktigste formålet med vurderingen er å avgjøre om man skal avbryte eller fortsette medisineringen. Derfor anbefaler vi at det gjennomføres et opphold, slik at man kan se om medisinene fungerer, sier seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet.

– Noe av kritikken mot ADHD-medisinering har jo vært at barn uten ADHD får disse medisinene. Det har jo ingen hensikt hvis medisinene ikke har noen effekt, understreker Kvanvig.

– Medisinene virker ikke på alle og ikke for alt

Fastlege Ole Rikard Haavet har selv foreslått opphold i medisineringen noen ganger, men sier det sjelden er nødvendig.

– Pausene kommer gjerne av seg selv, for eksempel i ferier, forteller Haavet, som også er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og har forsket på barn og unges helse.

Det gir muligheter for å evaluere effekten. Noen har opplevd stor bedring, og håper at bedringen vil være der også uten medisin, men opplever raskt at de gamle plagene dukker opp igjen.

Haavet mener man kan samle barn og unge på ADHD-medisiner i tre grupper: de som ikke oppnår noen effekt, de som blir dårlige av medisinene og til sist de som faktisk har nytte av medisineringen.

– Selv i den siste gruppen er det varierende hvilke plager medisinen hjelper mot. Uro og manglende konsentrasjonsevne blir ofte bedre. Det samme gjelder sosiale ferdigheter. Søvnrytmevansker hjelper medisinen lite på, sier Haavet.

Lytte til både foreldre og barn

Ole Rikard Haavet

For noen har medisinene ingen effekt, andre blir dårlige av den, mens en del har nytte av medisinene, sier fastlege Ole Rikard Haavet.

Foto: Anders Leines / NRK

Kan det oppstå en konflikt for deg som lege når ADHD-barn og -unge kommer sammen med foreldre til konsultasjon?

– I utgangspunket er det viktig med god kontakt både med foreldrene og med barna. Mor og far har nesten alltid gjort en kjempeinnsats, så vi må ikke betvile deres betydning for disse unge. Samtidig er det viktig at barna får sagt det som ligger dem på hjertet uten at foreldrene er tilstede, sier Haavet.

Han har erfart at foreldre ikke alltid har full innsikt i hvordan barna opplever hverdagen med medisiner.

– Foreldrene kan for eksempel bekymre seg for at barnet mister appetitten. Når jeg så snakker med barnet alene, er det ikke matlysten som er problemet. Problemet er like gjerne at barnet føler pillene ikke hjelper så mye på alle områder som foreldrene tror. Men de vil ikke si det, for da blir foreldrene så skuffet.

– Jeg har blitt et gladere menneske

Haavet kjenner ikke Sanders tilfelle, men påpeker at ikke bare bivirkninger av medisinering, men også ADHD i seg selv kan påvirke barn og unge psykisk.

– Ungdom med ADHD føler seg ofte utenfor. At de føler seg forskjellige fra alle andre er typisk. Man kan si at all ungdom til en viss grad sliter med tanker om at de er annerledes, men ADHD-ungdommene sliter i ekstra stor grad, sier Haavet.

For Sander ble det viktig å slutte med pillene. Han ble tenåring, begynte på videregående og tenkte at når han ble myndig skulle han slutte med ADHD-medisinen.

Han tok det opp med foreldrene sine. De var skeptiske, men da de skjønte hvor viktig det var for ham, sa de det var greit. Da Sander fylte 18 var det slutt.

Etter tre medisinfrie år, føler Sander seg som en gladere person.

– Jeg har det i hvert fall bedre med meg selv, sier Sander

Hvorfor ta sjansen?

Vetle Bergene Johansen

Det kan godt hende jeg fungerer 110 prosent uten medisiner, men hvorfor slutte når det fungerer bra med medisiner, sier Vetle.

Foto: Martin Bergene Johansen

– Jeg finner ikke noe galt i å gå på medisiner. Da har jeg ikke hatt lyst til å slutte heller, sånn som Sander har gjort, sier tvillingbror Vetle.

Så du har aldri testet hvordan det er uten medisiner?

– Jeg kan ha glemt å ta den en gang i blant, men jeg har alltid tatt dem minst annenhver dag i de siste 10 årene. Det kan godt hende jeg vil fungere helt 110 prosent uten medisiner. Men jeg fungerer så bra nå, så hvorfor ta sjansen, sier Vetle.

Vetle er med andre ord en av et ukjent antall som går på ADHD-medisiner i mange år uten å ha tatt det prøve-oppholdet Helsedirektoratet anbefaler. Hvor mange det kan være snakk om vet ingen, for det har ikke blitt undersøkt

Statistikken viser at et flertall i aldersgruppen 16 til 20 år slutter med medisinene, men om det skjer etter en prøvestopp er et åpent spørsmål.

– Andre tilbud enn medisin viktig

For mange av de som ikke har nytte av medisiner, får heller ikke annen effektiv hjelp, mener fastlege Ole Rikard Haavet.

Nettopp fordi så mange ikke får noen effekt av medisinene eller får alvorlige bivirkninger, er det viktig at opplæring i andre behandlingsmåter enn medisin blir tilgjengelige både for familier, skoler og helsetjenesten, påpeker Haavet.

Han mener det er for lite fokus på alternative tilbud.

– Noen får tilbud fra barne- og ungdomspsykiatrien, men min erfaring er at disse er kortvarige og dårlig koordinert, så de renner ut i sanden, sier Haavet.

Haavet synes det er flott at tvillingene Vetle og Sander er åpne om at de har ADHD, og mener det går bedre med de som er åpne om sine ADHD-utfordringer.

– Jeg kan bli utslitt og det er deilig

Sander Bergene Johansen på verkstedet.

Etter at han for snart to år siden begynte som lærling som industrimekaniker, blir han utslitt etter jobb og det er deilig, sier Sander.

Foto: Gard Brox Jensen / NRK

Sander er fortsatt glad for at han droppet medisineringen. Fortsatt kan han bli stresset i visse situasjoner, men sier han har lært seg teknikker for å roe seg ned.

Hva er da den store forandringen?

– Jeg er en person med mye energi. Da jeg gikk på medisiner, var det som jeg ikke fikk brukt opp energien min. Den ble liggende i kroppen som på en reservetank og bare vokste. Da var det vanskelig å sovne, forklarer Sander.

Sander kunne ligge våken til tre-fire på morgenkvisten. Men uten medisinene har livet blitt et annet.

– Nå kan jeg komme hjem fra jobb og være utslitt. Før jeg har rukket å lage middag, kan jeg sovne - og sove til neste morgen. For nå blir jeg faktisk utslitt, og det er egentlig veldig deilig, sier Sander.

De siste to årene har Sander jobbet som lærling. Snart skal han skal ta fagbrev som industrimekaniker på Jotun malefabrikk. Vetle jobber som fagarbeider i Norcems gruve ved Brevik.

Begge priser seg lykkelige for at de ikke må sitte på et kontor.

Se Sander og Vetle i Brennpunkt fra 2006: «De umulige barna»

Barn med adhd havner ofte i trøbbel og får som regel skylda. Nå er de blitt en gullgruve for legemiddelfirmaene.