Bortgjemt i skogen i Samnanger i Hordaland ligger en hytte fra 1941. Så avsidesliggende som den er, brukte norske motstandsfolk fra Milorg og Saborg hytten til å skjule seg for tyskerne under andre verdenskrig.
Siden 90-tallet har det pågått en strid mellom grunneier og hytteeier om hva som skal gjøres med hytten. I oktober omtalte NRK tvisten, etter at Bergen tingrett bestemte at hytten kunne fjernes.
Men krigsminnets framtid er fortsatt i det blå.
Nylig ble hytten midlertidig fredet av fylkeskonservatoren i Hordaland, fordi de mener at det er akutt fare for at hytten kan bli fjernet etter tingrettens dom. Grunneier har nå klaget på vedtaket.
LITTLE CANADA: Det norske og det kanadiske flagget har stått på hytten som kanadiske soldater døpte «Little Canada».
Foto: Ingrid Aarekol / NRKGrunneier føler seg lurt
I klagen på fredningen skriver grunneierens advokat at grunneier med rette kan hevde seg forsøkt lurt av leietaker.
Klagen lister opp en rekke argumenter for at hytten ikke skal fredes, der hovedargumentet er dommen fra Bergen tingrett, som sier at leieavtalen på tomten var gyldig sagt opp i 2016.
I tillegg mener grunneier at fylkeskonservatorens fredning har tre mangler:
- at fylkeskonservatoren gir inntrykk av at hytten ble oftere brukt som skjulested enn den faktisk ble
- at hytten ble istandsatt med midler fra Riksantikvaren på et ufullstendig grunnlag, deriblant at restaureringen krenket privat eiendomsrett
- at det ikke er akutt fare for at kulturminnet går tapt, og at fylkeskonservator ikke har grunnlag for å mene at grunneier vil gjøre skade på hytten.
Verken grunneier, grunneiers advokat eller hytteeier ønsker å uttale seg om saken.
Klagen skal nå behandles hos fylkeskommunen, som skal gi en innstilling til Riksantikvaren. Der vil hyttens skjebne bestemmes. At klagen er under behandling gjør at fylkeskonsvervatoren ikke vil kommentere klagen.
– Få spor av motstandsbevegelsen
Erlend Hofstad, seniorrådgiver ved fylkeskonservatoren i Hordaland, sier likevel at det er dokumentert at hytten ble jevnlig brukt av motstandsbevegelsen, og at det gjør hytten spesiell. Han peker på at motstandsbevegelsen er en viktig side av andre verdenskrig.
FREDER: – Grunneier har sagt at han ville fjerne hytten innen 15. desember, og da mener vi det er en akutt fare, sier Erlend Hofstad, seniorrådgiver ved fylkeskonservatoren i Hordaland, som har fredet hytten.
Foto: Adrian Nyhammer Olsen / NRK– Denne siden av historien har satt få og små fysiske spor, mens vi har mange store anlegg fra tysk militærvirksomhet. Motstandsbevegelsen var stort sett i små hytter, som ble brent hvis tyskerne oppdaget dem. Derfor er Botnahytta veldig sjelden, sier Erlend Hofstad, seniorrådgiver ved fylkeskonservatoren i Hordaland.
– Hvis hytten er så viktig for dere, hvorfor har dere ikke fredet den før?
– Å oppdage historien tar tid. I krigsminneåret 2015 ble vi særlig oppmerksom på hytten og de fikk et tilskudd fra Riksantikvaren. Det er også et kapasitetsspørsmål, fordi fredningssaker skal gjøres grundig.
