I mai ble det avdekket en teknisk feil som førte til at bekymringsmeldinger til barnevernet i noen tilfeller ikke ble registrert riktig, og dermed ikke ble fanget opp av den kommunale barnevernstjenesten.
I en ny rapport fra Barne- og familiedirektoratet kommer det fram at kommunene har lyktes med å gjenfinne informasjon fra flere av meldingene, men ikke alle.
Det er særlig barnevernstjenesten i Kristiansand-regionen og i Bergen som skiller seg ut med hvor mange meldinger som ikke ble registrert.
– Det er en feil som aldri burde skjedd i utgangspunktet, fordi det er veldig alvorlig når bekymringsmeldinger ikke kommer frem til barnevernet, sier Byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold i Bergen, Charlotte Spurkeland (H).
Charlotte Spurkeland, byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold i Bergen sier at de må bli flinkere til å sørge for at de digitale tjenestene de bruker fungerer.
Foto: Silje Rognsvåg / NRKRapporten viser at 22 kommuner er berørt, og 63 bekymringsmeldinger er registrert tapt.
– Det er færre meldinger enn det man fryktet, men risikoen for langsiktige konsekvenser er likevel stor for de barna det gjelder. Selv om vi kan anta at barnevernstjenestene kjenner til noen av disse barna fra før, kan det har ført til at noen barn som lever under omsorgssvikt ikke har blitt oppdaget, eller oppdages for sent, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe til NRK.
Hun legger til at konsekvensene for barn og unge med behov for hjelp, og som på grunn av svikt i systemet ikke har fått det, kan være alvorlige.
Barne- og familieminister, Kjersti Toppe, understreker at det nå er trygt å sende bekymringsmeldinger om barn og unge sin omsorg til barnevernstjenesten gjennom Nasjonal portal for bekymringsmeldinger
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBStore konsekvenser
Feilkilden skal ifølge rapporten ha vært i samarbeidet mellom fagsystemet Visma Familia, som driftes av den enkelte kommune, og Nasjonal portal for bekymringsmelding, som driftes av kommunesektorens organisasjon (KS).
Feilen er rettet, men det er fremdeles konsekvenser av den.
I rapporten kommer det fram at feilen fører til risiko for omdømmetap, og at kommunene melder om svekket tillit til meldingsløsningene i barnevernet.
Dessuten er risikoen for langsiktige konsekvenser stor for barna det gjelder.
Den tekniske feilen er heldigvis ikke medvirkende årsak til trenden man ser med færre bekymringsmeldinger til barnevernet de siste årene.
– Omfanget i saken er for avgrenset til å ha noe å si for nasjonale utviklingstrekk, og nedgangen er like tydelig i kommuner som ikke er rammet av feilen, som i kommuner der feilen er identifisert. Det er jeg selvsagt glad for, sier Toppe.
Toppe ønsker større oppmerksomhet rundt helheten når man etablerer digitale kilder, spesielt når dette omfatter flere aktører.
Foto: Jon P Petrusson / NRKGodt bilde av årsaken
Rapporten fra Bufdir gir et bilde av årsakene, omfang og konsekvensene av feilen som førte til at bekymringsmeldinger aldri kom fram til barnevernstjenesten.
– Det er viktig, for vi må lære av dette for å sikre at noe slikt ikke skjer igjen, og at framtidige bekymringsmeldinger om barn og unge si omsorg kjem fram til barnevernstjenesten. Det er spesielt bekymringsfullt at feilen ikke blei oppdaga før det hadde gått to år, sier Toppe.
Hun understreker at folk fremdeles må bruke Nasjonal portal for bekymringsmeldinger når de sender bekymringsmeldinger til barnevernet.
Det er kun et fåtall av de tapte bekymringsmeldingene det har vært mulig å gjenopprette.
Dette skyldes at bekymringsmeldinger ble slettet fra KS sin database 14 dager etter at fagsystemet hadde bekreftet mottak av meldingen.
– For Bergen kommune sin del så gikk vi ut og ba de som hadde meldt om å melde på nytt igjen. Vi har klart å identifisere noen av meldingene, men det er noen som gikk tapt som vi ikke kjenner historikken til. Det er klart at det er veldig alvorlig, sier Spurkeland.
Oppdaget feil i Bergen
Feilen ble først oppdaget da en ansatt i Bergen kommune ok kontakt med barnevernstjenesten for å etterlyse svar på bekymringsmelding som hun hadde sendt i februar 2023. Kommunen varslet ikke om feilen før to måneder senere.
Feilen ble først presentert på en pressekonferanse i juni i Bergen i år, men det viste seg fort at det ikke bare var Bergen det gjaldt.
Kommunene som det ble oppdaget feil hos, er Alver, Asker, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Birkenes, Lillesand, Larvik, Modum, Moss, Nærøysund, Narvik, Nordre Follo, Oslo, Sandnes, Sarpsborg, Tromsø, Vestnes, Volda, Øvre Eiker og Åmli.
– Stoler du selv på varslingssystemet dere har?
– Ja. Jeg stoler på den Nasjonale portalen for bekymringsmeldinger. Det er ingen grunn til at man ikke skal gjøre det, sier Spurkeland.
NRK skrev også først i saken om politiets meldinger via Altinn, men dette er fjernet siden rapporten ikke tar for seg politiets meldinger til kommunene via Altinn.
