Ein ny koalisjon på Stortinget hevdar klimalova til regjeringa «ikkje er verd papiret ho er skrive på».
NY ALLIANSE: Tysdag stilte sju av partia i Stortingets energi- og miljøkomité seg bak ein felles uttale mot klimapolitikken til regjeringa. Alliansen omfattar både «klimaskeptikarar og klimarabulistar». På bilete: Une Bastholm (MDG), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Terje Halleland (Frp).
Den nye klimalova kom skeivt ut frå hoppkanten då regjeringa i april bad Stortinget om å hastebehandle lova før sommaren.
– Freidig og lite audmjukt, kvitterte energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Avvisinga var einstemmig, og inkluderte regjeringa sine eigne partivenner i Senterpartiet og Arbeidarpartiet.
Bakgrunnen for hastverket var at regjeringa ville lovfeste det nye klimamålet om minst 55 prosent kutt innan 2030, som dei allereie hadde meldt inn til FN.
Opposisjonen, på si side, ønskte seg ei mindre eigenrådig regjering som ikkje tok avgjersler i «lukka rom».
Eit halvt år seinare er situasjonen like fastlåst, om ikkje meir.
Tysdag stilte sju av partia i Stortingets energi- og miljøkomité seg bak ein felles uttale mot klimapolitikken til regjeringa, som dei karakteriserer som «ukonkret» og «ikkje verd papiret han er skrive på».
Den siste karakteristikken tilhøyrer Une Bastholm (MDG), som er saksordførar i komiteen.
– Norsk klimapolitikk blir bestemd av ei mindretalsregjering og nokre små justeringar i budsjettforhandlingar med SV. Ein heil generasjon som skal arve klimaproblema manglar ei reell, politisk stemme. Det er udemokratisk, legg ho til.
Norges klimagassutslipp og klimamål
målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter
0
20
40
60
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som
metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme
klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
– Det trengst openheit om tiltaka i klimapolitikken
Terje Halleland (Frp) seier til NRK at det er «både rart og arrogant» om regjeringa forventer at komiteen skal stille seg bak eit vegkart som «til og med Trygve Slagsvold Vedum innrømmer at han ikkje trur på».
– Regjeringa har ingen truverdig klimapolitikk. Først ber dei Stortinget vedta eit høgare klimamål. Så står finansministeren i partileiardebatten og rekk ikkje opp handa på om Noreg vil nå klimamåla våre, seier Høgres Mathilde Tybring-Gjedde.
Møtet i energi- og miljøkomité tysdag kulminerte derfor med at den nye «sjuar-alliansen» bad regjeringa om å komme tilbake med ein «ny og tydeleg plan» for korleis Noreg skal kutte utsleppa dei neste sju åra.
– Og den planen må leggjast fram og forhandlast om på Stortinget, ikkje bak lukka dører i regjering, seier Tybring-Gjedde.
– Det trengst politisk diskusjonar og openheit om tiltaka i klima- og miljøpolitikken. Det er det ein samla opposisjon no etterlyser.
Statsminister Jonas Gahr Støre var den einaste som rakk opp handa da partileiarane vart spurt om dei trur Noreg vil nå klimamåla våre.
– Stortinget er skove på sidelinja
«Grøn bok» er namnet på klimabudsjettet der regjeringa tel karbonutslepp slik dei tel pengar i «det gule» statsbudsjettet.
Ifølgje regjeringa har dei vist «korta» sine og synleggjort vegen til klimamålet gjennom denne.
Professor Carlo Aall ved Vestlandsforsking meiner Stortinget gradvis er skove på sidelinja, symbolisert ved dagens uttale, «som samlar både klimaskeptikarar og klimarabulistar».
– Korleis løyse opp denne gordiske knuten er vanskeleg å seie. Det er det alltid når slike knutar oppstår i politikken, seier han.
På oppdrag for Klimautvalget 2050 har Fridtjof Nansens Institutt og Menon Economics studert maktforholda i norsk klimapolitikk.
I rapporten «Kven har makt i norsk klimapolitikk?» skriv forskingsleiar Lars H. Gulbrandsen at «kjøttvekta» på Stortinget har betydd mykje for kven som har fått gjennomslag.
Til NRK seier han at den politiske usemja «viser at det dreg seg til i klimapolitikken».
– Det er fordi omstillinga går for sakte. Den politiske opposisjonen ønskjer at Stortinget skal behandle planar for utsleppskutt og omstilling. Regjeringa meiner derimot at det har vist fram planane som skal til for å nå 2030-målet i grøn bok.
I tillegg har regjeringa nettopp sendt NOU-en «Omstilling til lågutslepp – vegval for klimapolitikken mot 2050» ut på ordinær høyring.
Une Bastholm (MDG) meiner at regjeringa si «åleinegang» svekker den norske klimapolitikken fordi fleirtalet i Stortinget er meir framoverlente.
Foto: Ali Zare / NTB
– Regjeringa må innsjå at utsleppskutta har vore for små
NRK har også vore i kontakt med dei andre partia som underteikna uttalen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): – No må regjeringa vise korleis dette målet skal nåast, slik at folk og næringsliv kan planleggje etter det. Ei klimamelding til Stortinget ville vore eit godt grunnlag for eit klimaforlik som ville skapt føreseielegheit for politikken.
Lars Haltbrekken (SV): – Regjeringa må innsjå at utsleppskutta dei siste åra har vore for små. Det krev langt tøffare tiltak enn vi har sett til no. Dette er det fleirtal for på Stortinget om regjeringa vil.
Sofie Marhaug (Raudt): – Vi er klare til å samarbeide med regjeringa om ein rettferdig miljøpolitikk, og ein tydeleg plan for utsleppskutt i alle sektorar, slik regjeringa lova i Hurdalsplattforma. Dessverre har ikkje regjeringa følgt opp løfta sine. Eg er glad for at eit fleirtal i komiteen pålegg regjeringa å lage ein meir forpliktande plan for store utsleppskutt dei neste åra.
Årlig avvik fra normaltemperatur i Norge
sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
−2
−1
0
+1°C
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende
normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som
normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge. Disse leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.
Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:
Landet er delt inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.
