Hopp til innhold

EU mener seks norske lakseselskaper har brutt konkurranseregler

Norske lakseselskap risikerer bøter i milliardklassen etter påståtte regelbrudd. Selskapene faller på børsen etter nyheten.

Oppdrettslaks

BRUDD PÅ REGLER: EU frykter at selskapene har utvekslet sensitiv informasjon om forhold som påvirker prisen på fisk.

Foto: NRK

EU-kommisjonen mener at de seks norske oppdrettsselskapene har brutt EUs konkurranseregler.

De frykter at selskapene har utvekslet sensitiv informasjon om forhold som påvirker prisen på fisk.

Ved å utveksle informasjon som egentlig skal være hemmelig, mener EU at selskapene kan ha tjent penger på ulovlig samarbeid.

Selskapene avviser anklagene.

Blant annet mener EU at selskapene skal ha utvekslet salgspriser. Dette er informasjon konkurrenter ikke skal vite om, for å sikre best mulig konkurranse og lavest pris til markedet.

De påståtte regelbruddene gjelder kun den løpende prissettingen i spotmarkedet for laks, og ikke laks som skal leveres fram i tid på langtidskontrakter.

Regelbruddene skal ha skjedd fra 2011 til 2019, ifølge EU-kommisjonen.

Oppdrettsanlegg, Grøtnes i Hammerfest kommune

MARKEDSLEDENDE: Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, og EU er den største importøren.

Foto: Allan Klo / NRK

Faller på børsen – risikerer milliardbot

De fire av selskapene som er notert på Oslo Børs faller etter nyheten. Klokken 13.00 så det slik ut, sammenlignet med aksjekursen ved åpning:

  • Mowi ned 4,3 prosent
  • Salmar ned 2,3 prosent
  • Lerøy ned 5,1 prosent
  • Grieg ned 4,1 prosent

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea sier at de store kursfallene i lakseselskapene skyldes at markedsaktørene frykter at selskapene risikerer betydelige bøter, på inntil 10 prosent av omsetningen.

Mowi har hatt omsetning opp mot 60 milliarder kroner, og boten kan dermed i ytterste konsekvens bli på 6 milliarder kroner.

– Men selskapene nekter jo for dette, så utfallet er uvisst. Det er rimelig å anta at dette er en prosess som det kan ta flere år å avklare, sier Næss.

– Det er jo ikke så kjekt for aksjonærene dette, i fjor slet de med grunnrenteskatten og diskusjonene rundt den, og nå kommer dette.

Robert Næss

FORKLARER MARKEDET: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea sier at lakseaksjene faller fordi aksjonærene er redd for bøtene selskapene kan få.

Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK

Jusprofessor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo sier at det er sjelden at EU gir bøter opp mot 10 prosent av omsetningen, men at det likevel kan være snakk om milliardbeløp.

– Ser du på snitt fra EU, så ligger snittet på 2-3 prosent selv i ganske alvorlige saker. Det er det vanlige. Det er sjelden at kommisjonen stanger i ti prosent-taket, sier Hjelmeng.

– Boten utmåles utfra en enkel formel: Grovhet ganger varighet.

– Hvor alvorlig er dette?

– Det er avhengig av hva slags prisinformasjon som er delt, og omfanget av det. Kommisjonen nevner «available volumes». Det peker på at omfanget kan være stort, sier han.

Det var E24 som omtalte EUs anklager først.

– Dette er sak vi følger med stor interesse. Saken omhandler et potensielt samarbeid som kan ha gitt dyrere laks til forbrukere, sier Beate Berrefjord, som er avdelingsdirektør for Mat, Handel og Helse i Konkurransetilsynet.

Var på uanmeldt tilsyn i 2019

Norske selskaper står for halvparten av lakseproduksjonen i verden. EU er den største importøren av norsk laks.

EU-kommisjonen skriver at de startet undersøkelser etter tips fra aktører i markedet. I februar 2019 var de på uanmeldte tilsyn i Norge.

– Konkurranse er essensielt for å sikre at forbrukere har tilgang til mat til rimelige priser. Vi er bekymret for at seks lakseprodusenter utvekslet markedssensitiv informasjon, med mål om å begrense konkurransen i markedet på bekostning av europeiske kunder. Selskapene det gjelder har nå muligheten til å svare på vår bekymring, sier Margrethe Vestager, visepresident i Europakommisjonen.

Illustrasjonsbilde MOWI

ENORME BØTER: Selskapene risikerer store bøter, opp mot 10 prosent av siste års omsetning. Mowi hadde i 2022 en omsetning på rundt 5000 millioner euro, etter dagens kurs rundt 57 milliarder kroner.

Foto: MOWI

Avviser anklagene

Selskapene har sendt ut meldinger der de avviser anklagene.

«Innsigelsen er ikke en endelig beslutning, men heller kommisjonens foreløpige syn om at selskapene som er undersøkt kan ha brutt EUs konkurranseregler», skriver Mowi i en melding.

Selskapet sier det har mottatt innsigelsen fra EU-kommisjonen, som er resultat av inspeksjoner av en rekke norske lakseselskaper i februar 2019.

– Salmar er sterkt uenig i kommisjonens foreløpige vurdering, og vil redegjøre for Salmars syn i et grundig tilsvar til kommisjonen, skriver Salmar i en børsmelding.

– Lerøy Seafood Group vil bestemt avvise Kommisjonens anklager. LSG er dedikert til etterlevelse av konkurranselovgivningen og konkurrerer hele tiden hardt for å tilby kundene markedets beste produkter og betingelser, skriver Lerøy Seafood Group.

– Grieg Seafood avviser ethvert brudd på konkurranseregler og konkurransevridende oppførsel fra selskapet eller datterselskaper. Selskapet vil bruke retten til å forsvare seg, skriver Grieg Seafood.

– Cermaq Group AS er uenige med de foreløpige funnene fra kommisjonen, og vil nøye gå igjennom detaljene i innsigelseserklæringen, og vurdere hvordan vi skal svare, skriver Cermaq Group AS i en pressemelding.

– Bremnes Seashore tilbakeviser at vi har brutt konkurranseloven, og er ikke kjent med noen form for konkurransevirende adferd fra oss eller noen av våre datterselskap. Vi vil gå nøye gjennom saken og fortsette med å samarbeide med kommisjonen i prossessen, skriver Bremnes Seashore i en pressemelding.